– Der har jeg «Fear: Trump in the White House» av Bob Woodward, og «Når landet mørknar» av Tore Kvæven.

– Den første kjenner Nattbordet til. Har du trumpuensa, leser du alle bøkene om Trump som du kommer over?

– Nei, faktisk ikke. Jeg har holdt meg unna. Men jeg har hørt så mye om Woodward at jeg tenkte at denne måtte jeg lese. Men når det gjelder USA, har jeg lest «Hillbilly Elegy».

– Kunne den vært skrevet i Norge?
– Jeg har tenkt tanken. Jeg tror vi har et sikkerhetsnett med blant annet barnevernet som gjør at det blir vanskelig å overføre det. Men jeg kommer selv fra distriktet og kjenner på de ulike parallelle virkelighetene.

Rådgiver Erstad har «Fear: Trump in the White House» av Bob Woodward på nattbordet.
Rådgiver Erstad har «Fear: Trump in the White House» av Bob Woodward på nattbordet.


– Hva er «Når landet mørknar»?
– Det er en historisk roman om de siste norrøne bosetterne på Grønland.
– Aha! Der har vi en forsvinningsgåte som har holdt skandinaver i ånde lenge.
– Ja. Forfatteren har åpenbart brukt det vi vet om samfunnet.
– De norrøne grønlenderne hadde en interessant økonomi. De eksporterte hvite falker, som ikke formerte seg i fangenskap, isbjørnskinn og narhvaltenner. Fascinerende kombinasjon av voldsom isolasjon, og en posisjon som leverandører av rene luksusvarer til kontinentets elite.
– Ja, for å få tømmer og tre i retur. Handlingen i boken utspiller seg når samfunnet begynner å bli veldig isolert. Den blir ganske eksistensiell.
– Roman og sakprosa om hverandre. Vanlig kombinasjon?
– Ja, jeg tror nesten annenhver bok jeg leser er en roman.
– Noe forfatterskap eller tema du følger med spesiell interesse?
– Edvard Hoem, uten tvil. Bøkene hans om utvandringen til Amerika har jeg likt svært godt. Og jeg deler Erika Fatlands fascinasjon for det tidligere Sovjetunionen, hennes bøker er virkelig strålende.
– Nattbordet blir alltid ytterst ydmyk i slike områder som Fatland reiser i. Hva skal man si når alle man omgir seg med har en familiehistorie som slutter med « … og det var den dagen alle bortsett fra bestefaren din døde»?
– Hun skriver noe lignende selv. At å møte slike mennesker gjør noe med deg.
– Første voksenbok?
– «Hva er dette hva» av Dave Eggers, som jeg fant på biblioteket.
– Anbefalt av bibliotekar, eller likte du omslaget?
– Jeg likte omslaget! Og syntes det var spennende at det handlet om Sør-Sudan. Og den vekket leselysten.
– Har du lest Eggers' «Zeitoun»? Også den var en «journalistisk roman», om man kan si det slik. Med utgangspunkt i en mann som ble igjen i New Orleans etter Katarina. Han padlet rundt i kajakk og hjalp folk og overlatte dyr. Men viste seg i ettertid å være en ganske problematisk type.
– Jeg har tenkt på den. Men det er rett og slett for mange bøker!
– Noen bok du ikke har fått lest?
– Olav Duuns «Medmenneske».
– Sikkert anbefalt av en velmenende voksenperson.
– Det var nok mamma.
– Har du noen slagplan fremover, eller lever du, litterært sett, fra hånd til munn?
– David Grossmans «En hest kommer inn på en bar» og Maria Berg Reinertsens «Reisen til Bretton Woods».
– Dette var bra valg! Men begge gir motstand.
– Bra. Jeg liker motstand. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.