– De er på den, ja. Skal de bli astronauter?
– De er på den! Den eldste lurer på om hun kan fly i verdensrommet i helgene og være lege i hverdagen.
– Sørger du for å knuse drømmene hennes for å forberede henne på virkeligheten?
– Jeg har sagt at hun kommer til å finne ut av det. Og så har jeg noen interiørblader, det er fint å av og til kunne koble helt av.
– Hender det at du kommer inn i hjem som du liker spesielt godt eller spesielt dårlig?
– Jeg er fascinert av dem som har det åpent og med mye lys. Og farger.
– Har du fått endret noen oppfatninger av å lese «Barns sunne selvfølelse»?
– Jeg har mer fått bekreftet at barn trenger å vite at de er gode nok. Kjeft og truing fungerer svært sjelden, man må heller gi omsorg.
– Straff fungerer ikke. Men hva om barnet lager et dårlig takkekort preget av utsøkt latskap. Forteller du at dette ikke er godt nok?
– Det ville jeg nok aldri sagt. Jeg ville heller snakket om det, det vil være en grunn til at det ble som det ble. Man snakker fort til barn på en måte man aldri ville drømt om å snakke med kollegene sine.
– Ville du selv bli astronaut som barn?
– Nei, jeg var ikke så opptatt av verdensrommet. Jeg var mer fascinert av biografier.
– Hadde du noen helter?
– Det er kanskje litt teit å si, men det var Helen Keller.
– Ikke flaut i det hele tatt. I biografiene om henne er det en sentral scene ved en vannpost der læreren hennes forteller at det er «vann» med døvblindtegn, og det går opp for Helen Keller at det er en forbindelse mellom tegnene og det hun opplever. Umulig å tenke på uten å begynne å gråte.
– Ja! En annen var Florence Nightingale.
– Ser barna at du leser i bok selv?
– Jeg leser mest etter at de har lagt seg. Når de ser meg lese er det nok mest fag på pc.
– Nattbordet forestiller seg at det er bra at barn ser at lesing er voksenaktivitet som prioriteres høyt.
– De ser ofte faren sin lese! Han er veldig opptatt av nyheter, så de ser ham ofte med aviser.
– Godt. Mange barn ser aldri aviser, og Dagsrevyen er ikke lenger en institusjon. De begynner på skolen uten å forholde seg til nyheter. Det brukes som argument for å vise tv i spisepausen.
– Den eldste begynner på skolen til høsten. At de ser på tv mens de spiser synes jeg ikke noe om.
– Foreldre får ikke beskjed. Det er for lengst blitt institusjonalisert.
– Da jeg hørte om det nylig trodde jeg ikke det var sant.

På nattbordet: Ingen straff