– Der har jeg «Uroens bok» av Fernando Pessoa, som jeg har lullet mye med. Den likte jeg så godt at jeg måtte lese den sakte.
– Et dannelseshull av krateraktig omfang hos Nattbordet.
– Da har du noe å glede deg til! Den handler ikke om noen ting. Det er løsrevne historier om en mann i Lisboa som drikker vin og ser ut av vinduet.
– Det er en egen type mannlig hovedperson i en viss type litteratur, man finner ham hos Askildsen. De har aldri regninger som forfaller eller savn etter ektefelle. Bare et helt rolig liv.
– Ja, det stemmer. Han her koser seg veldig med sin melankoli og ensomhet. Jeg kom over den gjennom pop-upbokhandelen til Christian Kjelstrup der han bare solgte denne.
– En bekjent beskrev Lisboa ganske presist som «et sted der man kan tro at magien ligger rundt hjørnet, der man kan se hudsykdommer ingen i resten av Europa har hatt på hundre år og der folk har laget krykkene selv.»
– Jeg har til og med vært i Lisboa for å dra på Pessoamuseet.
– Var det verdt det?
– Det var stusslig. Jeg anbefaler ingen å dra dit.
– Typiske bøker for deg?
– Jeg dør av oppvekstskildringer.
– Og altså … på en dårlig måte?
– Jeg kunne like gjerne lest om mitt eget liv, det er jeg ikke så interessert i. Jeg må lære noe nyttig, og jeg liker å lese om kaos. Det er jo også det jeg jobber med. Jeg synes både Murakami og Per Petterson er kjedelige. Der er jeg jo i minoritet. Men Ryszard Kapuściński, krigsreporter eller snarere verdensreporter. «Reise med Herodot» likte jeg godt.
– Som ung ble han spurt hva han ville, og han svarte «krysse en grense», noe ingen i Polen på den tiden fikk lov til, eller tenkte på. Han ble spurt hvor han ville dra, og kom ikke på noe annet enn «Tsjekkoslovakia».
– Ja! Han hadde vel ikke vært i utlandet før han ble sendt ut. Det er jo journalistikkromantikk, i Hemingway-tradisjonen. «Den gamle mannen og havet» er nok den eneste boken jeg har lest ut uten å legge den fra meg. Ellers leser jeg fag i skippertak. Nå har det vært blockchain og kunstig intelligens. «Sensemaking» av Christian Madsbjerg og «Superintelligence» av Nick Bostrom.(Vilkår)

På nattbordet: Jan Thoresen