– Jeg har to forskjellige bøker. En barnebok, som jeg leser for sønnen min på to og et halvt. Boken jeg leser for meg selv er ingen nyhet, egentlig, det er «Havets katedral». Jeg er glad i historiske bøker.
– Den unge leseren er kanskje fremdeles på stadiet der ønsket om gjentagelser er noe større enn hos den litt eldre leseren?
– Du, jeg tester en juniorbok som vi gir ut. Selve Donald Duck & Co. er rettet mot dem som er åtte pluss, men vi skal gi ut bøker for de yngre. Hos oss er det Carl Barks' «Hår på hjernen», med firkantede sveiser, den er blitt en slager.
– Nattbordet lærte faktisk å lese gjennom Donald.
– Du er ikke alene om det! Og det gjelder særlig gutter, som ofte har litt større utfordringer med lesingen. Så vi lager nå et juniortilbud med Donald-historier tilpasset de yngre for å hjelpe barn til å lese, med kjente fagpersoner som lager saker om emner som tas opp i barnehage og skole, vi forholder oss til nasjonal rammeplan for undervisning. Alt trenger ikke være tran.
– Da Donald Duck & Co. ble lansert i Norge, gjorde man stort nummer av at det var oversatt til norsk av en lærerinne. Du vet det var hun som innførte begrepet «saft suse»!
– Ja, det er kjempemorsomt. Og uttrykk som «iik!», «gisp!» og «gulp!» har vi fra Donald-oversettelser.
– Tilbake til «Havets katedral»: Noe personlig forhold til Barcelona?
– Ja, jeg har vært der mye. Og så er jeg spesielt interessert i 1300-tallet. Derfor var jeg spent på Ken Folletts tv-serie «Pillars of the Earth», hvordan ville karakterene se ut?
– Hvorfor spesifikt 1300-tallet?
– Det skjedde så mye da, blant annet med svartedauden. Og en sommer tror jeg at jeg leste 14 bøker i Frid Ingulstads «Kongsdøtrene»-serie. Jeg liker så godt beskrivelser av hus, hvordan man bodde og levde på den tiden. Hvordan hygienen var.
– Du opplever garantert at folk flest er sjokkerende kunnskapsløse om 1300-tallet.
– Du vet, tidligere, da man gikk på byen, kunne jeg snakke og snakke om Donald og 1300-tallet, og få tilbake at «du får frem nerden i meg, du».
– Tor Åge Bringsværd har en fin novelle som heter «Mannen som samlet på 1. september 1973». Personen skjønner han ikke kan lære alt om alt, og velger derfor i stedet for å lære seg mest mulig om en enkelt dag. Han lærer seg enormt, til og med mongolsk for å lese hva som skjedde i Mongolia. Men han opplever etter hvert til sin frustrasjon at ingen skjønner hvor sentral denne dagen har vært i historien. Hvordan lærte du selv å lese?
– Egentlig via sanger. Jeg var glad i å synge, og hadde en perm med tekster der det var tegninger til ordene.
– Bok du ikke har klart?
– Er det lov å si Jo Nesbøs «Macbeth». Jeg gledet meg til den, men tror jeg ga opp etter side 40. Jeg liker Nesbø godt, men denne var skuffende. Jeg skjønte det må være mye arbeid som ligger bak, og jeg googlet en del for å få konteksten. Men jeg tror ikke jeg tar den frem igjen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.