– Inspirert av Oslo Metropolitan University vurderer vi å bytte navn på spalten til «On the Nightstand». Stilig?

– Ha. Mottoet mitt i denne sammenhengen er «bruk engelsk når du må, norsk når du kan». I tilfellet med skiltene «Oslo Metropolitan University» er det noe som har gått galt med modalverbene.

Helene Uri leser «Så mye hadde jeg» av Trude Marstein.
Helene Uri leser «Så mye hadde jeg» av Trude Marstein.

– I Montreal har forkjempere for fransk språk til og med utført sabotasje på engelskspråklige skilt. Nattbordets favoritt er allikevel engelskspråklige skilt med skrivefeil.

– Men der er tross alt ikke Europa verst.

– Sant nok. Men hva har du på nattbordet?

– Jeg kunne svart mitt eget manus, men det sendte jeg nettopp fra meg, med alle grafer og tabeller! Der regner jeg på forekomsten av kvinner i media. Er du ikke nysgjerrig på hvordan «På Nattbordet» kommer ut?

– Er spalten med? Her mobiliseres falsk nonchalans for alt det er verdt.

– Du er helt på gjennomsnittet! Ingenting spesielt med deg. Akkurat nå leser jeg Trude Marsteins «Så mye hadde jeg».

– Er den ikke fin?

– Jo. Og befriende å lese en bok med et slikt tidsperspektiv, fra hovedpersonen er ung til hun er halvgammel... Sånn som meg. Ikke en bok der handlingen utspiller seg en kveld eller en dag. Jeg er akkurat ferdig med Ida Neverdahls veldig rosa tegneserie «I'm a Girl, It's Fantastic». Den er morsom og nokså skarp. Og altså veldig rosa.

– Synes du selv det er et system på din lesing?

– Jeg kan svare som menn gjør i spalten, at det er blitt mye sakprosa og faglitteratur. Men jeg prøver å følge med i norsk samtidslitteratur. Og så leser jeg alltid en fransk krim før jeg skal til Frankrike, for å pusse på fransken som jeg studerte for 130 år siden.

– Fransk krim nevnes sjelden her. Noen forfatternavn?

– Jeg liker Michel Bussi. Men jeg vet ikke om jeg ville anbefalt ham som krim, jeg liker ham fordi språket er akkurat passe komplisert for meg.

– Hvordan startet lesingen?

– Jeg husker godt at jeg ble lest for. Og jeg leste «Det Vokser et tre i Brooklyn» av Betty Smith ganske tidlig. Den har jeg gjenlest nylig, i en nyoversettelse av Vibeke Saugestad, og for en gangs skyld var det ikke en opplevelse der man tenkte «nei...». Boken gir en mulighet for å komme inn i en annen verden. Her kunne jeg fått meg til å si at den ga meg et møte med andre kulturer, hva de har på seg, hvilke tradisjoner de har.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.