– Åh, den fryktede telefonen.

– Sant å si er Nattbordet selv egentlig forbauset over hvor stor prosentandel som klarer seg temmelig bra.

– Hm. Jeg ligger nok under snittet der, men vi kan jo prøve.

– Hva var siste bok du leste?

– Biografien til Elon Musk, som jeg lånte av en hyttenabo. Den var på norsk, og utrolig dårlig oversatt.

– Hva har vi å lære av Elon Musk?

– Mannen er jo bare helt utrolig. Klin gæern på mange måter, men med utrolig evne til å tenke stort og sette planene ut i livet. Man kan absolutt la seg inspirere, men jeg tror egentlig ikke det er så lett å «copy/paste» ham. Han har noen personlige egenskaper som har gjort at han har kunnet «pull it off», men det er ikke lett å gjenskape.

– Så du kom ikke tilbake på jobb etter sommeren og tenkte «nu jävlar, nå blir det andre boller»?

– Haha, nei. Den forrige jeg leste før der var «Sapiens», som alle har lest nå.

– Men alle fester seg ved forskjellige kapitler. Nattbordet fenges av overgangen fra jeger- og sankersamfunnet til jordbruket. Hva sitter du igjen med?

– Jeg fikk mer av første del enn andre. For meg var det en del facts der jeg ikke var klar over, som hvordan menneskene utryddet mange av artene da de kom til nye kontinenter. Man tror jo gjerne at for ti tusen år siden var ting i balanse, men slik var det altså overhodet ikke. Ellers er det jo ikke mye religion og håp i forfatteren, mennesket blir beskrevet som dyr eller maskiner. Det er kanskje det vi er, men slutten var litt nedtrykkende.

– Oppfølgerboken er enda mer nedtrykkende. Og mye på grunn av nettopp det med synet på mennesket som dyr eller maskin.

– Ja, «Homo Deus». Kanskje jeg skal holde meg unna den. Jeg har ellers V.S. Naipauls «Blant de troende» på nattbordet, den har jeg brukt en del tid på. Jeg leste Færøviks bøker fra samme område for noen år siden, de likte jeg egentlig bedre. Ellers er jeg en kjedelig leser, jeg leste mye mer før.

– Nattbordet foreslår William Dalrymples bøker fra denne delen av verden. Hva leste du i tidlige år?

– Jeg likte Steinbeck. Kanskje særlig «Dagdrivergjengen», mer enn de store eposene som «Om mus og menn». Det var etter perioden med «Greven av Montecristo» og MacLean. Og jeg leste Thomas Mann, Remarque og Hemingway.

– Var dette bind som lå tilgjengelig i familiens bokhylle og som du endte opp med av ren kjedsomhet?

– Noen spurte jeg vel etter, mens andre ble prakket på meg. Jeg har en yngre bror som var en ordentlig lesehest. Jeg var en tregere leser og mer interessert i andre ting.

– Nattbordet blir veldig rørt av disse familiebokhyllefortellingene. Med tidens interiørmote der bokhyllen delegeres vekk blir det høyere terskel for tilfeldige leseopplevelser.

– En annen bok som gjorde inntrykk var Jung Changs bok om Mao. Det var en fantastisk bok. Generelt opplever jeg at jeg leser mindre skjønnlitteratur og mer biografier og bøker som for eksempel Malcolm Gladwells «Tipping Point», Kahnemans «Thinking, Fast and Slow» etc.

– Dette er noe nesten alle menn opplever. Nattbordets empiri er at man må lese de klassiske romanene tidlig, kanskje mens hjernen har den nødvendige plastisiteten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.