– Du er aktuell med boken «Et fritt liv – Om å ønske seg noe annet i verdens rikeste land». Men hva har du på nattbordet?

– Der ligger det en stabel med bøker. Øverst er det «Veggen» av Marlen Haushofer. Det er en klassiker innen dystopigenren, eller en robinsonade. Den handler om en dame som drar på hyttetur, og så oppstår det en vegg mellom henne og resten av verden. Så må hun klare seg med en katt og hunden Lux etter katastrofen. Den er godt skrevet, om en kvinne som settes i en ekstrem situasjon.

– Litt forfriskende at det er en kvinne? Denne typen litteratur har en tendens til å være voldsomt mannsdominert.

– Ja, det er kanskje ikke så vanlig. Ellers har jeg de to siste årene nesten bare lest ting som har hatt tilknytning til boken jeg har skrevet, men jeg har prøvd å ikke dra med jobbrelaterte bøker i sengen. Da blir jeg bare liggende og spinne på det, selv om Thoreau går an å lese i små biter.

«Veggen» av Marlen Haushofer er ifølge Tveitereid en «klassiker innen dystopigenren» og ligger øverst på hans nattbord.
«Veggen» av Marlen Haushofer er ifølge Tveitereid en «klassiker innen dystopigenren» og ligger øverst på hans nattbord.

– Noe av den arbeidsrelaterte litteraturen du vil anbefale spesielt?

– «Arbetssamhället» av den svenske sosiologen Roland Paulsen, den har jeg vært ganske inspirert av. Og så er det morsomt å gå tilbake til 60- og 70-tallet, den første bølgen med kritikk av forbrukssamfunnet.

– Tillat Nattbordet å anbefale Scott og Helen Nearing, som flyttet på landet og ga ut en bok om det allerede i 1954. De var ekstremt hard core. De har et kapittel om å bygge tømmerhus, der det bare står: «Ikke gjør det». Senere forklarer de hvorfor: for mye vedlikehold. De bar kampesteiner og bygget hus av det i stedet.

– Jeg nøyer meg med å bygge et hønsehus. Jeg vil anbefale Erich Fromms «Flukten fra friheten» til alle finansmenn som er presset til å både ha hytte på Hafjell og sommerhus i Cannes. Og den svenske økonomen og handelsministeren Staffan Linders «Den rastlösa välfärdsmänniskan». Linder koblet velstand til tid, det tar jo tid å forbruke. Tradisjonell økonomi sier kjøp av en tennisracket har verdi i seg selv, men hvilken verdi har den om man ikke får brukt den.

– Hvis ikke hukommelsen svikter, nevner Bill Bryson hvordan man i boden til nesten enhver middelklasseamerikaner finner helt ubrukt dykkerutstyr.

– Den dårlige samvittigheten for ting man ikke får brukt er jeg også innom. Jeg har også nylig blitt ferdig med Thure Erik Lunds siste, «Identitet». Den handler om liv på småbruk, en enda mer skrudd virkelighet enn den jeg lever. Man føler seg normal av å lese Thure Erik Lund. Men ellers er jeg som andre, det var mer skjønnlitteratur i ungdommen og i 20-åra enn nå. Men jeg har likt Marit Eikemo og Nina Lykke, det er underholdende refsing.

– Første voksenbok?

– Jeg vet ikke om de var de første, men de første som gjorde varig inntrykk var «Sult» og «Forbrytelse og straff». Den siste husker jeg at jeg satt oppe hele natten for å lese ferdig.

– Da Nattbordet gjorde det samme, var det med sterk overbevisning om at dette var en fase som ville vare livet ut.

– Man ville kanskje satt enda mer pris på det hvis man hadde skjønt at den tilstanden kom kanskje bare tre, fire ganger igjen. Men hver sommer leser jeg en bok i Tore Renbergs serie om Hillevågsgjengen.

– Noe du har prøvd å lese, men bare måttet legge fra deg?

– Coetzee er samboerens favorittforfatter, men jeg kommer meg bare ikke gjennom bøkene hans.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Norsk Hydro i dyp krise som kan utradere et helt Storebrand fra markedsverdien.
aldri, aldri invester i land med grønt i flagget
01:10
Publisert: