– Unge Venstre er kritiske til regjeringens forslag om å forlenge fastprisen på bøker, melder Dagens Næringsliv. Men nok om det! Hva har du selv på nattbordet?

– Akkurat nå holder jeg på med «Slottet» av Kafka.

– Sannelig. Hvorfor det_

– Jeg er glad i Kafka, hvordan han medskriver maktesløshet og individets kamp mot autoriteter. Jeg likte «Prosessen» også. Han har bare skrevet tre romaner, så det skulle være mulig å lese seg gjennom det.

– Leser du i det hele tatt en del klassikere?
– Jeg tenker at det er et kvalitetstegn at de er blitt klassikere. Men jeg har lest plenty av nyere litteratur også. Hele Harry Potter-serien, for eksempel.

– Nattbordets empiri er at leser man ikke klassikere relativt tidlig i livsløpet, leser man dem aldri. For snart kommer sakspapirer, faktabøker om krigen, krimbøker og gjensyn med barnebøker. Så du ligger godt an, egentlig, som leser dette nå.

– Det var godt å høre.

– Ble det mer fantasylitteratur i kjølvannet av Harry Potter?
– Egentlig ikke, det ble med det. Det har i stedet gått i forfattere som Ernest Hemingway og Oscar Wilde. Det må ikke være så voldsomt gammelt.

– Det virker som om det bare er et spørsmål om tid før russerne kommer og tar deg.

– Jeg har prøvd å begi meg ut på Dostojevskij. Men det er jo det med russerne, at det er så forferdelig mange navn, og i tillegg har de ofte både to og tre kallenavn.

– Bookerpris-vinneren og Nattbord-favoritten Howard Jacobson holdt nylig foredrag om «hvorfor vi trenger romanen» og sa at noen svært enkle mennesker kan legge fra seg Tolstojs «Anna Karenina» og tro at under gitte forhold kunne de skrevet den selv. Men det er nettopp denne følelsen av delaktighet som gjør romanen så unik.

– Jeg har også hatt en annen følelse av at «dette kunne jeg skrevet selv». Da jeg var ferdig med «Prosessen» var jeg skuffet over den, at den virket såpass … kjedelig og dårlig. Men så kan en roman vokse på deg, og så skjønner man i ettertid hvor god den er.

– Kanskje ikke så mye krim på ditt nattbord.

– Et unntak er Sherlock Holmes. Men mord og mysterier er ikke det jeg er mest opptatt av, nei.

– En gøy ting med Arthur Conan Doyle, forfatteren av Sherlock Holmes, er at han selv var så lettlurt. Trodde på ånder og feer på, la oss kalle det sviktende grunnlag.

– Jeg har lest han hadde en legevenn som var inspirasjon for Holmes-skikkelsen. Så kanskje han hadde en ekstern påvirkning som fremmet dette med deduksjon.

– En fin fortelling om betydningen av å ha venner som er smartere enn en selv.

– Sant. Ellers er det morsomt hvordan Sherlock Holmes er blitt tolket hit og dit, alle har sin egen versjon av ham.

– Har du blinket deg ut noen bok for nær fremtid?

– Hemingways «A Farewell to Arms». Jeg likte «And the Sun Also Rises» godt. Han har et kult språk, der mye ligger mellom linjene. Og man får virkelig følelsen av å være i Pamplona, løpe med oksene og drikke seg dritings. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.