– Der har jeg en artig bok som heter «The Subtle Art of Not Giving a F*ck».
– Fordi du trenger den eller for å bekrefte et verdenssyn du hadde fra før?
– Jeg tenker hele samfunnet kunne trenge dette, å vite hvordan man skal prioritere. Den handler jo ikke om å ikke bry seg. Men i vår tid der alt går raskere kan både barn og ungdom og voksne få for store forventninger. Boken handler om å akseptere skuffelse og motgang, i stedet for å tenke at «det er noe galt med meg».
– Den som ikke er hysterisk lykkelig til enhver tid må det være noe galt med!
– Mange tar på seg unødvendige krav, som gjør at man sitter igjen med en følelse av mislykkethet.
– Nattbordet registrerer at i annonser for «seniorreiser» har de mannlige modellene svulmende brystmuskler og biceps. Man kommer altså aldri til å slippe unna!
– Ja, den evige jakten på lykken fører i seg selv til at man blir ulykkelig.
– Det mest hjerteskjærende å se er kanskje ufrivillig barnløse, som med moderne teknologi vanskelig kan forventes å helt gi opp alle forsøk.
– Ikke sant. Og nå er både virksomheter og privatpersoner så innovative og spennende at ingen vanlig hverdag lenger er nok. Jeg er opptatt av dette som mor og, hah, midtlivskriseperson. Man får en hel ungdomsgenerasjon som er i ferd med å bli utslitt. Her er det en glidende overgang til neste bok jeg skal lese, «Pseudoarbejde» av Dennis Nørmark og Anders Fogh Jensen. Ut fra omtalen handler også den om betydningen av å prioritere, at også bedrifter gjør det som er viktig og ikke kaster bort enorme ressurser på det som er meningsløst. Ellers går det mest i krim! Jeg synes det er utrolig viktig å kunne lese for å koble helt av og ikke bekymre seg. Men nå har jeg lest alle Jack Reacher-bøkene til Lee Child, så nå er jeg usikker på hva som blir neste. Og så liker jeg poesi.
– De uhyre sjeldne fuglene i den litterære våtmarken som oppgir dette uoppfordret blir alltid kryssforhørt om hvordan de som vil lese lyrikk, men ikke gjør det, kan starte.
– Jeg er dårlig til å … Jeg liker Kolbjørn Falkeid. Og Märta Tikkanen. Og plukker ofte opp «Om hvor langt det er til Ullern» av Cecilie Cottis Østreng.
– Er du i noe miljø der dere tipser hverandre, eller finner du ut av dette selv?
– Det er lite poesi i bokhandelen og det kan bli litt tilfeldig.
– Og ikke anmeldes det så mye heller.
– Nei, så hvis man ikke er kjendis kommer ikke samlingene frem.
– Tillat Nattbordet å tipse om «Um sakne springe blome» av Catherine Blaavinge Bjørnevog. Tidlig lesing for deg?
– Jeg er vokst opp i en tid med lite underholdning, så jeg var mye på biblioteket. Jeg likte særlig «Historien om …»-bøkene, jeg har siden kjøpt noen av dem på loppemarked. Florence Nightingale, Helen Keller, Jeanne d'Arc. Og jeg likte godt «Lille tre» av Forrest Carver.
– Du vet han hadde en problematisk bakgrunn?
– Ja, men jeg har ikke satt meg så mye inn i det. Har man laget noe av verdi for andre må det telle. Skal man bare vurdere verk av perfekte mennesker sitter man ikke igjen med mye.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
