– Ja, det skal jeg fortelle deg, at nu for tiden leser jeg Jan Guillous serie «Det store århundret». Jeg er kommet til «1968», det er vel bind 7, det nest siste.
– Du er kommet såpass langt. Man får tro de falt i smak.
– Det har vært fantastisk å følge disse tre små guttene fra Vestlandet som blir ingeniører og reiser til forskjellige steder i verden. Det er jo hundre års verdenshistorie her, og man får nye perspektiver.
– Har du fått rokket ved noen forestillinger du hadde om de siste hundre år?
– Jeg vet nesten ikke om jeg tør innrømme det. Men vi nordmenn har hatt et ganske romantisk forhold til engelskmennene. Og det må jeg si, det ble kraftig nedjustert av å lese om engelskmennene i Afrika og under 1. Verdenskrig.
– Er det gjerne historiske romaner det går i?
– Nei, det er egentlig ikke det. Jeg lever et så spennende liv med mange styreverv, og det blir mange sakspapirer. Min favoritt er å lese sakspapirer først, og så avslutte med en krimbok i badet.
– Har du lagt opp bøkene du skal lese fremover?

– Jeg har tre bøker på nattbordet jeg skal lese til påsken. Det er den siste til Herbjørg Wassmo, og så er det Hans Roslings «Factfulness», en litt annerledes bok som jeg gleder meg til å lese. Og så er det «Tante Ulrikkes vei».
– En fin og variert bukett. Men ingen påskekrim!
– Nei, det tar jeg når det nærmer seg.
– Hadde du noen forfatterstjerne i unge år?
– Herbjørg Wassmo. Jeg vokste opp på Andøya, og den aller største leseropplevelsen var bøkene hennes. Det ble veldig nært. Og så var det mye kvinnelitteratur. «Den brennende sengen», jeg husker ikke alle.
– Marilyn French?
– Ja. Jeg var ung på 1970-tallet, og dette var en del av oppdragelsen. Vi har pusset opp nylig og jeg måtte kvitte meg med mange bøker, men beholdt de som virkelig har betydd noe for meg. Og der står de, nede i kjellerstuen. «Men tankene mine får du aldri» og «Det blødende hjerte». Og så oppskriftsbøker og politiske biografier, Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland og Haakon Lie og slikt.
– På 1970-tallet hadde de progressive mødrene til de andre barna nesten alltid «Crème Fraîche» av Brøgger lett synlig i hyllen.

– Jeg jobbet med å gjøre Andøya til en drømmekommune for kvinner, både i politikk og næringsliv.
– Hvordan synes du det gikk, nå som du ser tilbake?
– Man kommer aldri i mål med slike prosjekter. Det visste jeg heldigvis ikke da. Men dagens kvinner nyter godt av arbeidet som vi la ned da. Det ser man for eksempel i reaksjonen og debatten rundt abortlovens paragraf 2c.
– Noen bok du ikke har fått lest?
– Nå husker jeg ikke tittelen lenger, men den var av Ivar Lo-Johansson. Da var jeg kommet til det punkt at hvis jeg fremdeles ikke var interessert etter side femti, var det «ha det».

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.