– Du er hyrde for de menn og kvinner som får Norge til å gå rundt. Men hva har du på nattbordet?
– Det er litt underlig, kanskje, men jeg leser Finn Skårderuds «Uro» fra 1998. Jeg hørte ham nylig, jeg tror det var på verdibørsen. Samtidig har jeg holdt på med flytting, og da dukket denne boken opp igjen. Jeg leste den da den kom, og den gjorde stort inntrykk da. Den er fortsatt ganske aktuell, og i mellomtiden har jeg utdannet meg til psykoterapeut.
– Også aktuell for de som ikke har utdannet seg som psykopterapeut?
– Heh, ja. Den handler om uro, om det moderne selvet.
– Kanskje enda flere som er interesserte i det nå enn da? Tallene man leser om mental helse hos unge gjør flere enn Nattbordet nysgjerrig på om det virkelig står dårlig til, eller om alle bare er blitt flinkere til å rapportere. Hvordan er det på plattformene?
– De er ikke ungdommer, men utgjør nok ellers et tverrsnitt av den norske befolkningen.
– Hvor lenge har du hatt denne jobben?
– Siden 2015.
– Ikke lenge nok til at du selv har registrert eventuelle endringer over generasjonene, altså.
– Nei, men det jobber fremdeles mennesker på plattform som har vært med siden cowboytiden i starten, de har mye å fortelle om.
– Kan man sammenfatte hva du leser?
– Jeg plukker opp ut fra anmeldelser, men bokhylla vokser raskere enn jeg får lest. Jeg ønsker hele tiden å lese mer skjønnlitteratur, men i virkeligheten blir det mye fag, psykologisk litteratur og også teologi. Det høres svulstig ut, men noen bøker har så mye visdom at man må tilbake til dem.
– Noen navn fra teologien som du leser igjen?
– Danske Rudolph Arendt, litt eksistensialististisk. Men dette blir veldig sært å dra fram her.
– Mange elsker det partikulære! Og tenk på hvor ofte Nattbordet snakker med folk om Jo Nesbø. Apropos: Noe krim?
– Blir det for mange klisjeer faller jeg fort av. Så... nei.
– Hvis du skulle fått lest skjønnlitteratur, hva ville du valgt da?
– Kan man si Dostojevskij? Det er jo sant, men...
– Man kan alltid si Dostojevskij.
– Også har jeg fått «Svøm med de som drukner» av Lars Mytting, den virker interessant. Jeg har ikke lest ham før, heller ikke den boken han skrev om ved.
– Der er du helt alene. Leses det på plattformer?
– Turen ut må i hvert fall være totalt analog, man får ikke bruke mobiltelefoner og slikt. Og det kan godt bli noen timer på heliporten, så mange har med seg bok. Men man får ikke ta med hardback, det tar for mye plass, bare pocketbøker. Når man først er ute er det 12-timers arbeidsdager, så mye av tiden man har for seg selv brukes til å hvile ut. Men som sagt, det er et tverrsnitt av befolkningen. Så det leses også, det er ikke alle som sitter med Netflix. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.