– Hva har du på nattbordet?
– I år har jeg vært flink til å ikke ta med fem bøker for mye. Nå har jeg to bøker på det provisoriske ferienattbordet. Det er forhåndsutgaver av Trude Marsteins nye roman «Så mye hadde jeg» og Therese Bohmans roman «Aftenland». Jeg har også med manus til den nye romanen av Vigdis Hjorth.
– Hun fikk vel et internasjonalt gjennombrudd med sin forrige bok? Hva skriver Vigdis Hjorth om nå?
– Jeg tenker at hun er en av Nordens viktigste forfattere. Den nye boken er en helt annen type roman enn den forrige, men den viderefører noe av tematikken. En kvinne ser seg selv med en annens blikk og stiller spørsmålet om hvor godt man ser seg selv. Det handler om en som underviser på en kunstskole og har en elev som filmer henne – om å bli eksponert og ikke ha kontroll.
– Hva med svenske Therese Bohman, er det en forfatter du anbefaler?
– Ja, jeg liker at hun utfordrer den øvre middelklassens ofte begrensede syn på hva som er greit for kvinner. Hovedpersonen i Bohmans forrige roman «Den andre kvinnen» jobber i oppvasken på et sykehus, forelsker seg i en overlege og vil bli en kvinnelig flanør. Kultursosiologi er en rød tråd som går gjennom bøkene. Jeg elsker også Dag Solstad for det.
– Du er Solstad-leser?
– Jeg koser meg veldig når jeg leser Solstad, humrer og ler. Det skyldes nok både miljøskildringene og det absurde som skjer: De ville innfallene folk får, som å ikke melde fra om mord eller sette i gang rullestoleksperimenter. Blikkene mennesker med ulik bakgrunn har på hverandre.
– Andre ferske boktips?
– Diktsamlingen «Fyrste gong me møtest som snø» av Sondre Bjørgum er kul for den er skrevet som en krim, en nedtelling rundt det ene minuttet før fortellerstemmen treffer den han håper skal være den rette. Boken rommer også et drap med en bunadssølje i Hardanger.
– Hva leste du i ungdommen?
– Da hadde jeg en periode med både «Kapitalen» av Marx og Simone de Beauvoirs «En veloppdragen ung pikes erindringer». Jeg dro til og med til Frankrike for å drikke gin fizz, eller hva det er hun drikker.
– Klarer man å slappe av med bøker når man jobber i forlag?
– Hjemme hører jeg ofte på musikk. Det er et privilegium å kunne lese på jobb.(Vilkår)