– Jeg har et par fysiske bøker som har ligget der og gitt meg dårlig samvittighet i evigheter. Jeg har skaffet meg nettbrett, som oppfordrer mer til impulsvalg, noe som har passet bra i et av de mest kaotiske årene jeg har opplevd noen gang. Men nå prøver jeg desperat å huske titler. Jo! Den siste til Trude Marstein, «Så mye hadde jeg». Jeg har skjønt det er bred enighet om hvor bra den er.

– For noen handler den om hovedpersonens antall partnere. For Nattbordet handlet den egentlig om ett enkelt liv, som var påfallende interessant å følge med på.

– Og generasjonsmessig er den jo tett på mitt eget liv, man blir tatt med 100 prosent. Også i tristheten over alt som ikke skal skje. Ellers har jeg Marit Eikemos essays «Samtidsruinar», også den om vår tid og forgjengelighet. Og i julen leste jeg Amin Maaloufs «De forvillede», i forbindelse med at jeg nylig var en uke i Libanon. Den handler om flukt og tilbakekomst.

– Der har jo libaneserne en del å fortelle. Bor mange flere libanesere utenfor landet enn innenfor, så det er mye reising ut og vekk.

– Og såre gjensyn med dem som blir igjen. Hvordan ville livet ha blitt hvis man hadde valgt noe annet.

– Hvordan startet lesningen for deg?

– Jeg var en fråtser fra barnsben av.

– Noe forfatterskap som gjorde spesielt inntrykk?

– Jeg hadde en Sigurd Hoel-periode, som jeg ikke tror jeg kan repetere.

– Det var da herlig retro. Hadde du noe miljø rundt denne interessen, eller var det noe du drev med på egen hånd?

– Nei, jeg forholdt meg vel bare til bokhyllen hjemme.

– Da må man jo følge opp med å spørre om du har bokhyller selv.

– Det blir stadig færre fordi jeg river stadig flere vegger. Så nå har jeg mange esker på loftet, som går til loppemarked én og én. Fremme i bokhyllene nå står mest nyere ting.

– Er det ikke noe feigt med å sende bøker til loppemarked? Man sier til seg selv at man gir dem nytt liv, men bøkene selv vet at dette er siste sjanse. Snart er det rett i søppelet.

– Jeg har lang erfaring med bokavdelingen på det lokale loppemarkedet, og det må jeg si: Folk kjøper bøker, faktisk.

– Sukk. Hva er vel Nattbordet uten sine pessimistiske prognoser. Du har ikke nevnt noe krim?

– Det er veldig, veldig sjelden. Da skal det være bare én bok igjen i rommet, og ingenting annet å gjøre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.