De som har fulgt mobilmarkedet en stund vil helst sikkert huske Motorola Razr V3, den ultratynne klapptelefonen som dukket opp i alle tv-serier og filmer. Den fikk til og med sin egen spesialutgave i gull, signert Dolce & Gabbana.

Nå er en ny Razr på markedet, enda tynnere enn den gamle, men med en diger berøringsskjerm og Android operativsystem.

Jo tynnere jo bedre?
Det er en imponerende ingeniørbragd å lage en smarttelefon med full funksjonalitet i et skall som er bare 7,1 millimeter tykt. Og det er unektelig ganske praktisk når telefonen skal skyves ned i en lomme. Men der stopper det også for min del. Når telefoner blir så store som denne er ikke «tynn» nødvendigvis en god egenskap. Telefoner med litt tykkelse og balanse ligger bedre i hånden. Spesielt i små hender. Dessuten har Motorola plassert plugger og kamera i en klump på toppen av telefonen, så hele telefonen er uansett ikke barberbladtynn som modellnavnet tilsier.

Jeg liker imidlertid mønsteret på baksiden som er gummiert, slik at telefonen ikke sklir så lett. Skjermen er av topp kvalitet og en fryd å bruke i alle sammenhenger.

 

Brukeropplevelse
Android-telefoner er ofte ganske like i bruk. Ved første øyekast er også Razr en typisk Android. Men Motorola har lagt inn et par ekstra godsaker. Blant annet har de betalt Microsoft en ekstra lisens for å få full integrering mot Exchange, en stor fordel for alle som bruker mange e-postmapper. De har også laget en funksjon for å enkelt markere meldinger som lest og for å slette dem. Man stryker bare fingeren over e-posten fra høyre eller venstre. Dette gir en veldig god brukeropplevelse for dem som mottar mye e-post. Man kan velge at strykebevegelsene skal utføre andre oppgaver også.

Det er også verdt å merke seg at Razr slår de fleste fartsrekorder for Android-telefoner i våre målinger. Faktisk er den over 20 prosent raskere enn nummer to på listen. Dette er virkelig imponerende, men Motorola får nyte det så lenge de kan, for slike rekorder pleier ikke stå lenge.

 

Smarte handlinger
Motorola satser også på en ny type funksjonalitet. Gjennom «smarte handlinger» kan man få telefonen til å gjøre automatiske endringer uten at du trenger å tenke på det selv.

Den kan for eksempel slå seg av eller stenge alle nettforbindelser om natten. Den kan automatisk endre lydprofil når du nærmer deg hjemme eller jobb. Batterisp#229 er selvsagt også en nyttig funksjon. Dette er kjekke funksjoner for de som liker å leke med teknologien, men smarte handlinger bruker også en del ekstra batteri siden telefonen må følge med for deg hele tiden.

Multimedia
Dette er ikke telefonen for dem som ønsker å erstatte kompaktkameraet med en smarttelefon. Bildene blir litt grumsete, spesielt på høye ISO-verdier (i dårlig lys). Det samme skjer med videoopptakene. Det er kult med full HD-video i telefonen, men hva er vitsen hvis filmene ser dårlige ut på tv-en?

Dersom du vil overføre innhold til tv-en kan du bruke HDMI-porten på telefonen for direkte tilkobling. De som har en tv med trådløst nettverk kan også koble til med DLNA trådløs medieoverføring.

 

Den beste multimediafunksjonen på Razr er utvilsomt lydforbedringene. Man kan velge ulike lydprofiler og emulere ulike typer surround. Dette kan andre telefoner også, men vanligvis fungerer det bare på lydfiler som er lagret på telefonen. På Razr fungerer dette også når man bruker Spotify, Wimp, Youtube eller Voddler. Dermed får man mer igjen for å ha invester i ekstra gode hodetelefoner. Bare synd lyden ikke er like god i samtaler.

Konklusjon
Jeg liker denne telefonen godt, selv om den absolutt ikke hadde trengt å være så tynn. Et større batteri hadde jo gjort underverker, for eksempel. Det er mye kraft og kvalitet i Razr og jeg anbefaler den til alle som synes prisen er grei.



Se også disse testene: