Det er Det internasjonale konsortiet av undersøkende journalister ICIJ som har satt sammen databasen, som ifølge dem selv trolig blir den største avsløringen noensinne av slike selskaper og personene bak.

ICIJ understreker imidlertid at det ikke er snakk om å gjøre alle de originale dokumentene tilgjengelige. Det er bare «grunnleggende selskapsinformasjon» som blir gjort kjent.

– Den utvalgte og begrensede informasjonen blir gjort kjent fordi det er av offentlig interesse, skriver konsortiet.

Søkbar

Databasen er laget på grunnlag av dokumentene som er lekket fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama og inkluderer informasjon om foretak, stiftelser og andre typer selskaper som knyttes til 21 skatteparadiser. De involverer mennesker fra over 200 land, ifølge ICIJ.

– Brukere vil kunne søke gjennom data og visualisere nettverkene rundt tusenvis av utenlandske enheter, inkludert Mossack Fonsecas interne opplysninger om de virkelige eierne, der dette er tilgjengelig, skriver konsortiet.

Personlig informasjon, som bankutskrifter, finanstransaksjoner, eposter og annen korrespondanse, pass og telefonnumre, vil ikke bli offentliggjort.

Informasjon om ytterligere 100.000 selskaper som ble avslørt ved en tidligere lekkasje blir også inkludert i databasen.

– Må stå til ansvar

Det var en anonyme kilde som i fjor kontaktet Süddeutsche Zeitung og tilbød millioner av dokumenter fra det panamanske advokatfirmaet. Den tyske avisen har samarbeidet med medier i en rekke land, inkludert norske Aftenposten, om den omfattende avsløringen.

Kilden begrunnet i helgen sine handlinger i en uttalelse:

– Jeg bestemte meg for å avsløre Mossack Fonseca fordi jeg synes firmaets grunnleggere, ansatte og kunder må stå til ansvar for sine forbrytelser. Bare noen av dem har så langt kommet fram i lyset. Det vil ta år, muligens flere tiår før det fulle omfanget av Mossack Fonsecas skitne handlinger blir kjent.

Dokumentene viser hvordan statsledere og politikere, forretningsmenn og kriminelle benytter seg av postboksselskaper i skatteparadis.

Å benytte slike selskaper er ikke nødvendigvis ulovlig, men gjør det mulig å skjule pengestrømmer og unndra skatt. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.