Ville du kjøpt en bil som heter «Kornåker»? Neivel. Stiller saken seg annerledes om logoen lyder «Fruktbare rismarker»? Det er nemlig dét familienavnet Toyota betyr.
Utgangspunktet var ikke det beste da Kiichiro Toyoda startet bilproduksjon på slutten av tredvetallet. Urbaniserte bruk-og-kast-japanere hadde ikke lyst på produkter med link til landbruk. Bilene ble senere eksportert til USA under merkevaren Toyopet, noe som ga flirende amerikanerne assosiasjoner til både leker og kjæledyr.
Økologisk kred. Den som ler sist ler best: Nå er «Fruktbare rismarker» verdens største bilfabrikk, og Toyota feirer førsteplassen med å slippe en grønn nyhet, ja kanskje sin viktigste nyhet noensinne. «Fruktbare rismarker» har som kjent allerede økologisk kred med hybridbilen Prius. Men mikrobilen alle nå prater om har fått navnet IQ, slik at ingen skal være i tvil om at den sikter på Mercedes’ egen Smart. Toseteren Smart er en hit i kontinentale storbyer, og skipes nå også til amerikanere som vil pynte seg med politisk korrekt økotransport.
Nye Toyota IQ er likevel enestående i bilens verden fordi fire passasjerer får plass innenfor en lengde på under tre meter. Så er da også Toyota-organisasjonen flinkere enn de fleste til å være opptatt av mennesker.
Flatpakket. Toyotas designere har brukthodet for å pakke fornuftig, slik Regjeringen må gjøre med statsbudsjettet: Kofferten må stappes med mer enn det strengt tatt er rom for. De fleste elementene som utgjør IQ er derfor flatpakket. Blant annet har rattet fått en flat bunn som ikke bare ser stilig ut, men som først og fremst gir bedre plass til knærne. Tynne seterygger frigjør fire centimeter ekstra rom for dem der bak. Ti centimeter mer kabinlengde enn i storesøster Yaris, som hittil har vært Toyotas minste i Norge, er imponerende. På den annen side forventes prisen, når bilen kommer her til landet over nyttår, å ligge noe i overkant av Yaris’.
Sjokoladetank. Da betaler du ekstra for designløsninger som at dashbord på passasjersiden kan skyves forover for å frigi ytterligere plass. Designerne har også gått løs på utfordringer som vi ikke ser: Drivstofftanken er flat som en sjokoladeeske og ligger under bilen, med nye løsninger som hindrer at tanken virker tom når bilen starter i bakke.
Men IQs vekt på 890 kilo, fordelt på de tre meterne, er ikke mer imponerende enn en rutinemessig slankekur. Citroën 2CV (1948-1990) holdt seg tross alt under 600 kilo. Rent estetisk kjører Toyota en kombinasjon av sjokolade og plomme. Jeg vet ikke hvilken effekt dette er ment å gi, utover at sjokolade er substitutt for sex, og at modne plommer er pene.
Norsk julekurv. Ellers skjeler designerne til det gyldne snitt. IQs ansikt, dashbord og ratt har elementer fra en norsk julekurv. Hintet til hjerteformen gir uansett dette nye biltrynet et originalt uttrykk.
Det eneste som skuffer meg, er at IQs design ikke er inspirert av det sofaradikale designet til Toyotas egen Prius. Sistnevnte er i de ignorantes øyne stygg, men nok av andre ser et økostatement. Hvorfor ikke lage IQ-setene av hamp? Hva med støtfangere i bast, sidespeil i makramé og håndtak av tau? Jeg skulle gjerne også sett at hele sidedøren var i glass. Og hvor er taket med solcellepanel?
Det mest spennende ved IQ er de uvanlige proporsjonene, selv om de fleste nå har sett en Smart. IQ er uansett seneste skritt i Toyotas korstog for å overtale oss til å kjøpe mindre – les mer effektive – biler. Bilene fra «Fruktbare rismarker» ble lenge latterliggjort som «riskokere». Men japanerne har hele tiden hatt rett: Vi trenger ikke mer. Salgstallene for Mercedes’ lille Smart viser likevel at vi nordmenn skårer dårlig på IQ-testen i bilhold.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.