I desember tok Skagens kunder ut 3,1 milliarder kroner fra selskapets fond – som brakte samlede uttak fra 2016 opp til

17,1 milliarder kroner. Den samlede nettotegningen i norske fond i 2016 var 39,2 milliarder kroner.

Internasjonal trend 

Størstedelen av uttakene i desember, omtrent to milliarder kroner, kom fra større, utenlandske aktører, ifølge Skagenfondene. 

– Desember-tallene skyldes noen få kunder med store beløp, som pensjonsfond, som ønsker å redusere vekstmarkedseksponeringen, sier Pål Bergskaug, direktør for formuesforvaltning i Skagenfondene om tallene. 

Han mener det skyldes en internasjonal trend der større internasjonale investorer investerer mindre i vekstmarkedsfond, som Skagen i lang tid har vært tungt inne i. 

Nordmenn med gevinst

Resten kom fra Skagenfondenes norske kunder. 

– Av de norske kundene var det mange kunder som trakk seg ut med store gevinster. De norske kundene som gikk ut har vært i Skagen i gjennomsnittlig åtte år, sier han. 

De norske kundene som tok ut penger fra Skagenfondene i desember hadde en samlet gevinst på over 880 millioner kroner ifølge Bergskaug.  

Skagenfondene har vært gjennom tøffe tider siden selskapet annonserte endringer i ledelsen tilbake i 2014. Inkludert desember-tallene har Skagens kunder hentet ut 2,8 milliarder kroner i måneden siden den gang.

De to flaggskipene Skagen Kon-Tiki og Skagen Global har gjort det dårligere enn markedet for øvrig i denne perioden. 

– Hvordan skal dere snu denne trenden i 2017?

– Vi velger å holde fast på filosofien som en aktiv og kontrær aksjeplukker, og målet er å slå markedet i alle våre fond i 2017. Vi gjør endringer, med ny investeringsdirektør og ny administrerende direktør som kommer inn med friske øyne.

– Er det personalendringer eller strategiendringer som skal reversere trenden fra 2016?

– Det kommer til å bli bedre prosesser med å legge vekt på idéskaping og effektivitet i hele virksomheten. Flere personer blir involvert i forvaltningen. Vi må også bli flinkere til å ta gevinster, sier Bergskaug.  

39 milliarder inn i norske aksjefond

For fondsbransjen generelt ser det noe lysere ut. Lave renter sender norske sparepenger inn i aksjefond i 2016, ifølge Verdipapirfondenes Forening (VFF). 

– Det er et bilde bransjen lever rimelig godt med, sier administrerende direktør Bernt Zakariassen i VFF. Han mener det skyldes lave renter og en stadig større andel nordmenn som setter sparepengene sine i aksjefond. 

– Jeg mener nordmenn generelt har for lite midler i aksjefond. Det er bra å diversifisere og ikke gjøre seg avhengig av en sparing som gjør deg avhengig av en boligprisutvikling, sier han. 

DNB og KLP på topp

Norske aksjefond hadde en samlet forvaltningskapital på 982 milliarder kroner ved utgangen av 2016, med netto tegning på 39 milliarder kroner. Øverst på listen troner storbanken DNB fondsforvaltere i DNB Asset Management, med en nettotegning på 17,8 milliarder kroner.

Hovedårsaken til veksten er ifølge DNB at banken har flyttet over egne pensjonsmidler i fond, vekst i institusjonsmarkedet og lave renter på sparing.

– Vi har hatt en god vekst i institusjonsmarkedet og generelt at rentenivået på sparekonto er lavt slik at folk er mer opptatte av alternative spareformer, sier DNBs kommunikasjonsdirektør Even Westerveld til DN, og kaller kapitalveksten for «solid».

Han legger til at DNB har som mål å bli best på «enkle løsninger» for aksjesparing. ​

KLP Kapitalforvaltning hadde en nettotegning på 12,8 milliarder i løpet av året som gikk. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

En orkidé av en bil
Her er en elbil litt utenom det vanlige.
01:40
Publisert: