Nordmenn har rundt 180 milliarder kroner i fripoliser, som hovedsakelig er opptjente rettigheter fra tidligere arbeidsforhold.
1. september ble det åpnet for at den enkelte kan frasi seg fripolisenes rentegaranti, og selv velge hvor pensjonspengene plasseres – i aksjer, renter eller obligasjoner.
Tor Sydnes i pensjonsrådgivningsselskapet Gabler oppfordrer alle til å tenke seg grundig om før de konverterer til det nye produktet. I den sammenheng minner han om at livselskapene har kommersiell interesse av at kundene bytter til investeringsvalg.
- Det er jo et voldsomt paradoks at leverandørene selv går ut og advarer mot dårlig avkastning på porteføljer de selv administrerer og forvalter, sier Sydnes til DN.
- Motivet ser åpenbart ut til å være å få flest mulig kunder til å si fra seg leverandørens garanti, mener han.
- Ikke optimal
På grunn av lave renter, strenge krav og nye reguleringer har fripolisene bare økt med den garanterte renten de siste årene. Sydnes mener det likevel blir galt å fremstille avkastningen som elendig.
- Det er en avkastningsgaranti på rundt 3,6 prosent per år, som er langt høyere enn risikofri rente. Og her er det veldig viktig å huske på alternativet: Uten en avtalt garanti hadde ytelsene blitt satt ned grunnet lavt rentenivå og pensjonen hadde ikke blitt livslang grunnet øket levealder, mener han.
Et regnestykke Sydnes har satt opp viser at prisen en 30-åring må betale for en ytelse på 10.000 kroner fra fylte 67 år har tredoblet seg de siste 15 årene.
- I dette perspektivet har avkastningen vært høy, sier han.
Peker på alternativet
Frilpoliser med investeringsvalg lanseres snart av flere livselskaper, der i blant Storebrand. Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i selskapet følger ikke resonnementet til Sydnes.
- Paradokset er vel snarere at den årlige garantien medfører at pensjonsleverandørene må forvalte langsiktige pensjonspenger på en kortsiktig måte. Muligheten til å velge investeringsvalg er en vinn-vinn-situasjon for kunder og leverandører, hevder han.
Rundt 1/3 av DNB sine 200.000 fripolisekunder har allerede fått tilbudet. Divisjonsdirektør Olav Lund i DNB Wealth Management mener det er viktig å huske at livsforsikringsselskapene i Norge er pålagt strengere risikobaserte egenkapitalkrav.
- Kravene gjør at kapitalforvaltningen innrettes for å dekke de årlige forpliktelsene. Dermed vil ikke forventet avkastning fremover bli vesentlig høyere enn årlig rentegaranti, sier han og fortsetter:
- Konsekvensene er at en liten andel av fripolisekapitalen blir plassert i aksjer. Til sammenligning er gjennomsnittlig aksjeandel for kundene med innskuddspensjon i DNB rett i underkant av 50 prosent.
Flere spørsmål
Både Storebrand og DNB understreker at de vil gjennomgå alternativene grundig med sine kunder før de tilbyr produktet.
Sydnes anbefaler den enkelte å spørre seg følgende: Vil forventet levealder fortsatt øke? Vil renten forbli lav eller synke?
- I tillegg må man se på fripolisens betydning for pensjonsøkonomien samlet sett, og i lys av dette tenke seg kraftig om før man gir fra seg garantien, sier han.
Les mer om fripoliser og pensjon på DN.no:
Her er statssekretærens aller viktigste pensjonsråd
Slik påvirker deltidsarbeid din pensjon
- Dette er et veldig, veldig vanskelig valg
Pensjonsselskapene ringes ned av risikovillige og utålmodige nordmenn
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.