I en rapport som Riksrevisjonen presenterte tirsdag reagerer riksrevisor Per Kristian Foss på at det er store forskjeller mellom de reelle pensjonsforpliktelsene og det som kommer fram av Helseforetakene og kulturinstitusjonenes, inkludert NRKs, regnskaper.
God kunnskap om pensjon er viktig
Selskapene som er undersøkt, oppga at pensjonsutgiftene ville ligge på 40 milliarder kroner, mens de reelle kostnadene ligger på 140 milliarder kroner.
– Det alvorligste funnet i rapporten er at staten ikke er åpen og ærlig. At det er et gap, det er dagens understatement, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
– Dette er ikke ulovlig, men det skal føres, og det skal være åpenhet, sier han
NRK droppet pensjonsordning
NRK har tatt konsekvenser av de høye pensjonskostnadene og besluttet i apri i år å innføre innskuddbasert pensjon fra 1. januar 2016.
- Uforutsigbare og økte kostnader, endrede regnskapsregler og lovendringer svekket dagens ordning og gjort en endring nødvendig, sa NRK-sjef kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen etter beslutningen ble tatt.
Det ble også gjort forsøk på å forhandle frem en ny pensjonsordning i teaterne og i Operaen, men forhandlingene strandet i mai i år
En milliard kroner til opera og teater
Foss er heller ikke fornøyd med kontrollen Kulturdepartementet har over tilskuddene de gir til opera og teater.
Staten dekker langt det meste av kostnadene til Den norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, Carte Blanche og teatrene i Bergen, Trondheim og Stavanger. Tilskuddene har økt fra 603 millioner kroner i 2005 til 1,05 milliarder kroner i fjor.
I Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper i 2014 får nå Kulturdepartementet skrape for kontrollen med hvordan de store beløpene brukes.
Dårlig kontroll
Riksrevisor Per-Kristian Foss legger seg ikke opp i eller bedømmer de seks scenekunstselskapenes kunstneriske produksjon. Derimot stilles det spørsmål ved hvordan økonomien ellers styres og rapporteres.
" Selskapenes rapportering til Kulturdepartementet er omfattende, men gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere og følge opp om selskapene har kostnadseffektiv drift", heter det i rapporten.
Nær en tredel av bevilgningøkningen de siste ti årene har gått til å dekke utgifter til bygg og til økte pensjonsforpliktelser. Ifølge revisjonen har kraftig bevilgingsøkning dermed "i begrenset grad" gått til økt eller forbedret kunstnerisk produksjon.
Riksrevisjonen mener etter gjennomgangen at det finnes risiko for at scene-selskapene har svak økonomistyring og en drift som ikke er tilstrekkelig kostnadseffektiv.
Undersøkelsen som Riksrevisjonen gjennomførte gjaldt perioden 2012-2014, med hovedvekt på det siste året. Den omfattet 103 virksomheter underlagt 12 departementer. 81 av virksomhetene er helt eller delvis statlig eid, mens 22 er selveiende studentsamskipnader.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.