Å finne seg til rette bak rattet i Fiat Panda 4x4 minner på mange måter om å foreta samme øvelse i en Lada fra 1980-tallet. Fiat har i likhet med russerne tydeligvis brukt en modell som evolusjonsmessig står ett ledd nærmere apene enn mange av oss som ikke har den samme kombinasjonen av ekstremt lange armer og korte bein.

At rattet ikke kan lengdejusteres hjelper selvfølgelig ikke stort.

Men man kan kanskje ikke forvente mer av det som betegnes som Norges billigste firehjulstrekker. For med unntak av en noe apart sittestilling har denne bilen en rekke sjarmerende trekk.

Se store bilder av Fiat Panda i DN Play.

Fiat Panda er liten, og om ikke søt, så i hvert fall spesiell. Bilen er 369 centimeter kort, men ganske høyreist. 15 centimeter bakkekl#229, samt de obligatoriske skliplatene av plast foran og bak, store hjul og plastforing i skjermene plasserer Panda i et slags superkompaktsuvsegment, og der er den helt uten konkurranse, ihvertfall enn så lenge. Et firkantet karosseri kombinert med store vinduer gir godt overblikk, og man sette seg inn i bilen, ikke ned i den.

Les også: Småsuver i vinden

Det samme kan sies om det som befinner seg under panseret. Fiats såkalte Twin Air-motor er ganske så spesiell. To sylindere på størrelse med en middels motorsykkelmotor driver bilen på en litt uvant måte.

 

Lyden veksler mellom tøff og undring om eksosanlegget kan ha falt av, spesielt innenfra. Den lille turbomotoren er på kun 875 kubikk leverer 85 hestekrefter samt et dreiemoment på 145 newtonmeter allerede fra 1900 omdreininger. Det gir overraskende bra med krefter, og et lavt forbruk på like under halvliteren på mila.

Slikt gir et beskjedent CO2-utslipp på 114 gram, og dermed lave avgifter, og en pris på 200.000 kroner.

Førstegiret er veldig lavt, og skal sørge for at du krabber deg ut av kjipe situasjoner. Motoren kommer fort opp i høyt turtall, og girskifteindikatoren er overdrevet masete på at du skal gire opp. Motoren krever litt turtall, men sjettegiret gjør at støyen ikke er for ille i jevne motorveihastigheter.

Firehjulsdriften er av typen forhjulsdrift inntil det motsatte er bevist. Systemet gir forhjulsdriftlignende understyring før bakhjulene hjelper til med å rette opp bilen, og man kan tendere til en liten overstyring i stedet.

Overdreven overstyring er vanskelig å få tvunget frem ettersom man ikke kan skru av de elektroniske hjelpemidlene, eller i dette tilfellet; gledesdreperne, som hindrer både katastrofer og slik moro. Systemet er litt liberalt, men strammer deg opp om du skulle overdrive. En elektronisk diffsperre sørger for at fremkommeligheten virker å være relativt imponerende på snøføre. At den i tillegg er liten, gjør den til en perfekt følgesvenn når kommunen ikke har brøytet, og du faktisk kan ta en klassisk "suv-parkering" skrått i en snøfonn eller lignende, der vanlige folk ikke tør bevege seg.

Toppmodellen "All inclusive" byr på et bra utstyrsnivå, noe som defintivt er verd de 15.000 kronene ekstra. Parkeringssensor, lettmetallfelger, automatisk klimaanlegg og radio/cd-spiller (!) er blant utstyret du da får, og bør ha.

På veien er Pandaen overraskende komfortabel, den lider riktignok av noe syntetisk styring. Artig er det da at Fiat sin vante tro har en "City"-superservofunksjon for å syntetisere denne ytterligere til glede for de armsvake blant oss.

Et av Pandaens suksesskriterier er at den faktisk ikke har noen konkurrenter.

Dette er den perfekte bybil for norske forhold, ganske tøff til å være en liten spjæling, men i motsetning til når Justin Bieber truer med juling, har Panda 4x4 noe å fare med som gjør at du vegrer deg for å legge deg ut med den.

Se store bilder av Fiat Panda i DN Play.

 

Les flere biltester her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.