15,45 milliarder kroner. Det er beløpet Nav utbetalte i dagpenger for 2016.

Nå advarer riksrevisor Per-Kristian Foss om at Nav ikke har tilstrekkelig kontroll med at de som får pengene faktisk er arbeidssøkere. Dagpenger gis som en erstatning for tap av arbeidsinntekt i en gitt tidsperiode.

– Vi konstaterer at arbeids- og velferdsetatens behandling av dagpengesaker ikke har god nok kvalitet. Rapporten vår påpeker at etaten ikke sikrer at de som mottar dagpenger, er reelle arbeidssøkere, sier Foss.

Krav om mobilitet

Foss offentliggjør tirsdag Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll av departementene og de statlige virksomhetene.

– Det har vært varierende praksis mellom fylkene som skyldes ulik kapasitet ved NAV-kontorene og forskjeller i veiledernes kompetanse. I løpet av året skal alle fylkene ha gjennomført kompetanseheving som skal gjøre veilederne tryggere og tydeliggjøre handlingsrommet deres, skriver økonomi- og styringsdirektør Geir Axelsen i Nav i en epost.

I de 96 sakene Riksrevisjonen så på, inngikk også deltidsledige og permitterte, ifølge Axelsen, som legger til at ettersom disse gruppene er i et arbeidsforhold, er det vanskelig å stille krav om at de skal flytte for å få seg annen jobb.

– En NAV-veileder må bruke skjønn og ta hensyn til lokale forhold før de krever at en arbeidssøker skal flytte til en annen del av landet. En beslutning om å flytte hele husholdningen kan for eksempel innebære at en må selge bolig med tap. Og hvis det for eksempel er etterspørsel etter lokal arbeidskraft, er det ikke hensiktsmessig å stille konkrete krav til geografisk mobilitet, skriver Axelsen.

Det har så langt ikke lyktes DN å få en kommentar fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Riksrevisjonen påpeker at reelle arbeidssøkere må være villig til «å ta ethvert arbeid og til å ta arbeid hvor som helst i Norge».

Nav-kontorene som ble intervjuet av Riksrevisjonen, stilte ikke krav om mobilitet for utbetaling av dagpenger i fjor, ifølge rapporten.

Frykter sensitiv informasjon på avveie

I sin årlige revisjon kom Riksrevisjonen også innom velkjente tema. Riksrevisjonen har i en årrekke påpekt svakheter med informasjonssikkerheten til sårbare virksomheter.

Kritikken fra riksrevisoren ser ikke ut til å ha hjulpet.

– Svak styring og oppfølging av informasjonssikkerhet gir risiko for at sensitiv informasjon, også personopplysninger, kan komme på avveier, og at viktige tjenester for samfunnet settes ut av funksjon, sier Foss.

Foss trekker særlig frem Oljedirektoratet som behandler informasjon fra landets oljesektor.

– Det er sterkt kritikkverdig at direktoratet fortsatt ikke har et tilfredsstillende styringssystem for informasjonssikkerhet, sier riksrevisoren.

Hemmeligholdet rapport

Den mye omtalte objektsikringssaken ble omtalt i Riksrevisjonens årlige rapport for 2015.

Der kom det frem at politiet og forsvaret ikke har tilstrekkelig sikret viktige objekter etter terrorangrepet 22. juli 2011.

Riksrevisjonen skrev et sammendrag av den hemmeligstemplede rapporten, som de ville offentliggjøre, men regjeringen sa nei tross sterk motstand fra Stortinget. DN var alene om å offentliggjøre rapporten. 

Riksrevisjonen fastslo følgende: «Etter Riksrevisjonens mening er det sannsynlighet for at hverken politiet eller Forsvaret, sammen eller hver for seg, vil være i stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse av viktige objekter når en trusselsituasjon tilsier det.»(Vilkår)

Siv Jensen kommenterer SSB-sjefens avgang: – Ikke politisk press
Vi måtte stoppe en prossess som bar galt avsted, sier finansministeren om Christine Meyers avgang som ssb-sjef.
04:23 Min
Publisert: