– Jeg mener bevisstheten rundt trusselen fra utenlandsk etterretning er løftet ganske mange hakk, både når det gjelder hacking av selve valgresultatet og lekkasjer av informasjon fra partiene, sier justispolitisk talsperson i Høyre, Anders Werp.
USA preges fortsatt av lekkasjene av sensitiv informasjon under valget, som russiske hackere sto bak, ifølge myndighetene. Kampanjen til Frankrikes president Emmanuel Macron klandret også russiske interesser for cyberangrep. I Nederland brukte de fysiske stemmesedler under valget for å unngå hacking av selve valgresultatet.
Også i Norge har det vært hackerangrep, blant annet da Arbeiderpartiet, PST og Utenriksdepartementet og flere ble angrepet av en aktør knyttet til Russland.
Ekstra skolering
Både Arbeiderpartiet og Høyre forteller at de er ekstra på vakt mot cyberangrep i forbindelse med årets stortingsvalg. Partisekretær i Arbeiderpartiet, Kjersti Stenseng, sier at partiet etter det forrige angrepet blant annet har fulgt opp skoleringen i organisasjonen for å sikre seg. Hun vil ikke gå inn på detaljer om andre tiltak.
– Vi er selvsagt oppmerksomme på økt risiko for slike angrep i forbindelse med valget, sier Stenseng.
Digital sikkerhet må prioriteres høyere av myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner – inkludert partier og politikere, mener Stenseng.
– Potensielt kan et angrep selvfølgelig gjøre stor skade, blant annet ved at sensitiv informasjon kan bli spredd, misbrukt og manipulert, sier Stenseng.
Ifølge partisekretæren vil Arbeiderpartiet ta initiativ til dialog med andre partier og presse om hvordan man skal forholde seg til eventuelle informasjonslekkasjer etter cyberangrep.
– Vi kan ikke være naive
Anders Werp i Høyre tror en styrt lekkasje av partiinformasjon vil kunne påvirke debatten, opinionsdannelsen og dermed påvirke velgerne. Han understreker viktigheten av å både sikre partienes informasjon og valgresultatets integritet.
– Vi kan ikke være naive og ta det for gitt at vi er 100 prosent sikre. Partiene må sikre eposter, filservere og kommunikasjonslinjer, og myndighetene må passe på valgsystemet, sier han.
Thomas Berg Olsen, organisasjonssjef og assisterende generalsekretær i Høyre, forteller at partiet vektlegger økt brukerbevissthet og løpende overvåkning av datasystemene for å beskytte seg.
Liten tro på påvirkning
Valgdirektoratets oppgave er å sikre frie, direkte og hemmelige valg. Kommunikasjonssjef Kristina Jørgensen har liten tro på at cyberangrep kan tukle med resultatene.
– Det er lite sannsynlig at forsøk på manipulering av datastrømmen fra valglokalene til våre sentrale systemer skal kunne påvirke valgresultatet. Valgdirektoratet har gode sikkerhets- og kontrollfunksjoner og rutiner for gjennomføring av valget, sier hun.
– Vi vurderer ulike scenarier og innfører sikkerhets- og kontrollfunksjoner på bakgrunn av disse.
En fordel er også at det i Norge er fysiske stemmesedler. Dermed kan resultatet kontrolleres om det oppstår tvil. Forsøkene med elektronisk stemmegivning som ble gjennomført ved valgene i 2011 og 2013, er avsluttet.(Vilkår)
