– Dette er usmakelig bruk av gode ordninger som skal redde arbeidsplasser i krisetid. Dette understreker behovet for at det i hele krisepolitikken også stilles mye strengere krav til bedriftene, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen.
En gjennomgåelse DN har gjort viser at 11 av de 20 største advokatfirmaene permitterte da Norge stengte ned, og lot skattebetalerne ta deler av regningen under koronakrisen. Samtidig viser tall fra de største advokatfirmaene at koronaåret endte med rekordomsetning for flere av dem.
I nesten alle firmaene tok partnerskapet ut nær hele overskuddet fra 2019 i utbytte. I flere av firmaene skjedde det etter nedstengningen, og før permitteringene. Noen få aktører har tilbudt sluttpakker til advokater og kontoransatte i fjor, men sier det ikke har sammenheng med korona.
– Permitteringsordningen skiller seg fra andre ordninger, ved at partene i arbeidslivet styrer mye av ordningen, men det er ikke en ordning for å bare kutte lønnskostnader og sende arbeidstagere ned i inntekt når det passer ledelsen, sier Knutsen.
Vil ha evaluering av ordningen
I advokatfirmaet Hjort fikk 29 ansatte permitteringsvarsel på grunn av korona, 13 advokater og 16 kontoransatte. Permitteringsvarselet ble sendt ut 30. mars. Tre dager tidligere vedtok partnerskapet å utbetale hele driftsoverskuddet på 124 millioner kroner for 2019 som lønn og utbytte.
Hjort har forklart at permitteringene skyldes at advokatfirmaet er et utpreget prosedyrefirma, og at det meste av arbeidsoppgavene falt bort på grunn av korona. De permitterte var, ifølge firmaet, tilbake på jobb i løpet av sommeren. Hjort ga til slutt sluttpakke til syv kontoransatte, men sier det ikke skyldes korona. 16 advokater sluttet i løpet av året.
Advokatfirmaet opplyser til DN at det planlegger for normal utbytteutdeling for 2020. I tillegg til Hjort, permitterte også advokatfirmaet Bahr en betydelig del av de kontoransatte helt eller delvis i løpet av mars i fjor. Bahrs årsregnskap for 2019 ble signert 19. mars 2020, der nesten hele driftsoverskuddet på 403 millioner kroner ble betalt som overskuddsutdeling til partnerne.
– Den norske permitteringsordningen har reddet tusenvis av arbeidsplasser og store deler av det organiserte arbeidslivet i Norge har lang, lang erfaring med å benytte ordningen på en måte som både tjener arbeidstagerne og bedriftene, sier Knutsen og legger til:
– Men denne typer eksempler mener jeg gjør at partene i arbeidslivet og myndighetene bør sette seg ned og evaluere hvordan ordningen har fungert gjennom krisen og se på om det er nødvendig å gjøre tilpasninger.
«Utnyttelse av kriseordning»
Også SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski reagerer på at noen av landets største advokatfirmaer har tatt ut fullt utbytte, samtidig som de har permittert ansatte. Partiet ber nå arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen redegjøre til Stortinget for situasjonen i arbeidslivet med tanke på permittering og mulig permitteringssvindel.
– Jeg synes dette rett og slett er usmakelig. Det er helt åpenbart at disse har utnyttet kriseordninger som har ligget der, og som kom raskt på plass for å avhjelpe i en kritisk situasjon, sier Kaski.
Hun støtter en gjennomgåelse av bruken av permitteringer under korona.
– Det skal være en saklig permitteringsbegrunnelse, og derfor er det ganske usmakelig når du tar ut utbytte rett før du permitterer ansatte. Det viser at enkelte har skodd seg på en ordning finansiert av fellesskapet.
Hjort ønsker ikke å kommentere politikernes utspill. Bahr har ikke besvart DNs henvendelser.
«Strategiske tilpasninger svekker tillit»
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ikke uttale seg om enkeltsaker, men understreker at permitteringsordningen til en viss grad bygger på tillit.
– Hvis arbeidsgivere begynner med strategiske tilpasninger til permitteringsregelverket, risikerer det selvfølgelig å svekke denne tilliten, sier han.
Isaksen viser til at det skal være et permitteringsgrunnlag på plass, og at det må være en saklig grunn som gjør det nødvendig for bedriften å permittere, som arbeidsbortfall.
– Samtidig viser situasjonen i mars og april også de problematiske sidene ved å senke antallet arbeidsgiverdager til bare to. Det var nødvendig fordi Norge stengte ned på svært kort tid, men samtidig blir terskelen for å permittere, og kostnaden for arbeidsgiver, svært lav, sier han.
Han støtter en evaluering av permitteringsordningen.
– Adgangen til å permittere er ikke lovfestet, men fremgår av tariffavtaler og ulovfestet rett basert på disse avtalene. Jeg mener det er viktig at vi sammen med partene ser hvilke lærdommer vi kan trekke av hvordan ordningene er brukt, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.