Tre stortingsrepresentanter har siden nyttår trukket seg fra forskjellige tillitsverv som følge av ulike former for upassende oppførsel.
- Trond Giske (51) trakk seg 7. januar som nestleder i Arbeiderpartiet etter en rekke varsler om seksuell trakassering, noe Giske selv avviser at han har utsatt noen for.
- Kristian Tonning Riise (29) trakk seg 10. januar som nestleder i Unge Høyre etter en rekke varslinger om upassende oppførsel mot yngre, kvinnelige partikolleger.
- Ulf Leirstein (44) gikk 12. januar av som parlamentarisk leder og justispolitisk talsmann i Frp. Ifølge NRK har han sendt porno til unge partifeller og foreslått sex med en 15 år gammel gutt.
Mens Tonning Riise og Giske er sykmeldt, uttalte Leirstein i helgen til Moss Avis at han vil jobbe som normalt.
Grunnloven forbyr exit fra Stortinget
Som folkevalgt skal man ha svært gode grunner for å komme fri fra sitt verv som stortingsrepresentant.
Professor i rettsvitenskap Eivind Smith ved Universitetet i Oslo svarer følgende på hvilke muligheter stortingsrepresentanter har for å slippe unna vervet sitt gjennom en permisjon.
– Utgangspunktet er at Grunnloven forbyr det. Punktum. Stortingsvervet er et ombud, det er noe du er pliktig til å gjennomføre, sier Smith.
Noen unntak er det, slik som sykdom, og det Smith kaller «Stoltenberg-tilfellet» – altså at man får en internasjonal toppstilling. Jens Stoltenberg fikk i oktober 2014 permisjon fra Stortinget for å bli generalsekretær i Nato.
Sistnevnte tilfelle mener Smith strengt tatt ikke er hjemlet i Grunnloven, og han har uten hell oppfordret til at lovgiverne ordner opp slik at Grunnloven blir i tråd med praksis.
Smith understreker at det er viktig å hjemle praksis i Grunnloven, slik at man må være prinsipielle.
– Hvis man åpner for en fritaksmulighet i en eller annen form, åpner man også for å mobbe folk ut av Stortinget, sier Smith.
Professor Smith trekker frem én siste mulighet for fritak:
– Grunnloven sier at hvis du jobber på Statsrådets kontorer, kan du ikke sitte på Stortinget. Du er ikke valgbar, sier Smith.
Ny beredskapsplan for varsling
Kristian Tonning Riise trakk seg onsdag 10. januar fra vervet som Unge Høyre-leder, etter at det hadde kommet flere varsler om hans adferd. Det har også kommet minst syv nye varsler etter at han varslet sin avgang.
Etter det DN kjenner til har Høyre mottatt minst tolv varsler mot flere personer både i Unge Høyre og i moderpartiet.
Et team fra Høyre jobber nå med base på Høyres Hus med å gjennomgå varslene og henvendelsene som har kommet inn siden Tonning Riises avgang.
I tillegg vurderer partiet etter det DN forstår å sende ut en dreiebok til alle fylkesledere om hvordan slike saker skal håndteres. Partiet vil også opprette et eksternt varslingssenter slik at de som ønsker å varsle om uønsket adferd skal kunne slippe å gå via partiet.
Innførte «obs-varsel»
Ifølge Aftenposten skal Tonning Riises oppførsel ha ført til at to av ungdomspartiets fylkeslag innførte et såkalt «obs-varsel» på lederen, der de passet på at han ikke var alene med unge jenter. Han ble også holdt ekstra godt øye med da han talte for Unge Venstres sommerleir i 2015, skriver samme avis.
«Jeg er veldig, veldig lei meg for den smerte jeg har påført andre. Det er mye jeg skulle ønske aldri hadde skjedd», skrev Tonning Riise i en tekstmelding til Aftenposten.
Høyre har tidligere uttalt at man ikke var kjent med varsler om Tonning Riise før sist uke, men den tidligere generalsekretæren i Unge Høyre uttalte til VG tirsdag at han allerede i 2014 varslet generalsekretæren i moderpartiet om Tonning Riise.
Kristian Tonning Riise er sykmeldt og besvarte ikke DNs henvendelse tirsdag ettermiddag.(Vilkår)
