En rekke forslag om å endre håndteringen av offentlig skatte- og avgiftsinformasjon er nå sendt på høring med frist i juni. Ett av forslagene er at bedriftenes momsinnbetalinger blir offentlige.
– Det er en god idé, ikke noe problem, sier Leo Leyten (39).
Håndverkeren i firmaet Entreprenør Bygg hentet tirsdag materialer hos H.C. Thauglands Trælastforretning i Oslo. Leyten ser gjerne at et blir enkelt for potensielle kunder å sjekke om et firma har forholdene i orden.
– Det blir enklere for dem som driver «hvitt». Det er mange som ikke gjør det, sier han.
Et annet problem Leyten håper myndighetene kan rydde opp i for å skape reale konkurranseforhold er arbeidstid.
– Jeg synes av og til at jeg nesten arbeider for lite. Det er lite overtid. De uryddige konkurrentene har ofte 12 timers dag hver dag, sier estlenderen.
Prinsipielt riktig
Professor Jarle Møen ved Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole (NHH) hilser også krav om økt åpenhet velkommen:
– Det er en misforståelse at manglende åpenhet tjener næringslivet. Det tjener tvert imot de useriøse som bryter reglene på bekostning av de seriøse, sier han.
I økonomisk teori er ifølge Møen en fri og mest mulig fullstendig informasjon en forutsetning for effektivitet.
– Det gjelder både i finansmarkeder og andre markeder. Den som låner ut penger vil gjerne ha best mulig opplysning om sannsynligheten for at låntager kan gjøre opp for seg. Åpenhet bidrar til bedre risikovurdering, sier han.
Professoren finner her ekstra støtte i en fersk masteroppgave ved NHH. Her brukte studentene Jonas Andersson, Mats Sævig og Guri Husom Vonen termindata for moms- og arbeidsgiveravgiftsinnbetaling. De fant at Skatteetatens data bedret muligheten for å forutse konkursrisiko.
Møen peker på at åpenhet i tillegg kan være et bidrag mot arbeidslivskriminalitet og mot ren svindel.
– Individuelt kan den enkelte forbruker også være opptatt av at en bedrift har skatte- og avgiftsforholdene i orden. For eksempel kan bedre innsyn gi mulighet for å sjekke at momsen som oppgis på fakturaen virkelig går dit den skal. Så må jo alt avveies mot personvern og hensyn til konkurransesensitiv informasjon, sier Jarle Møen.
Åpen høring
Regjeringens høring om endret håndtering av skatte- og avgiftsopplysninger er selv åpen. De mange som bes om å gi sitt syn får fremlagt løsningsalternativer og konsekvenser, men oftest uten klar anbefaling fra regjeringens side.
Regjeringen gjennomgår informasjon på flere felt. Tidligere er det opprettet fem såkalte Sentre mot arbeidslivskriminalitet (Akrim), tilskyndet og med full støtte fra partene i arbeidslivet.
Her skal Arbeidstilsynet, Nav, politiet og skatteoppkreverne arbeide sammen mot kriminaliteten. Det har imidlertid vært et problem for koordineringen av innsatsen at etatene har ulike regler om taushetsplikt og dermed hvilke data de kan utveksle.
Etatene har også ulik adgang til å drive bevissikring – altså hjemmel til uspurt å gå inn i bedriftene for å sikre seg opplysninger. Høringen ber om innspill til regelendringer.
Tvungen eller frivillig?
I spørsmålet om økt offentlig adgang til skattedata skisseres to hovedløsninger. Den ene er å legge alle myndighetenes opplysninger ut på en hjemmeside, søkbart etter bedriftsnavn eller nummer og med opplysninger om betalt moms, skatt og eventuelle restanser.
Den andre er å gjøre innmelding frivillig for bedriftene.
Begge alternativene vurderes å ha svakheter: Slike er fare for omgåelse og manglende treff for nystartede eller utenlandske bedrifter. Det er også bare bedriftenes egne, innrapporterte tall som blir tilgjengelige. Disse kan opplyse at det er betalt skatt, men ikke om det er rett skatt eller om den for eksempel burde vært høyere.
Regjeringen synes å være skeptisk til å gjøre skattedata for enkeltmannsfirmaer offentlig tilgjengelig. Grunnen er konkurranse- og personvernhensyn.
"Gått trått"
– Vi skal nå vurdere regjeringens forslag nøye. Vi har hele tiden vært positive – sammen med NHO – til tiltak for å begrense arbeidslivskriminalitet. Men vi synes det har gått litt trått fra regjeringens side, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.
Ifølge Tinnlund har informasjonsutveksling mellom etatene på Akrim-sentrene vært et problem lenge.
– Etatene selv har levert 15 lovendringsforslag for å bedre informasjonsflyten. Vi har vist til den korte svenske loven som opphever restriksjoner på informasjonsutveksling mellom disse, sier hun.
Ifølge Tinnlund har LO også levert et muntlig forslag for å hjelpe dem som ønsker å kjøpe hvitt.
– Det kunne etableres et system som ga forbrukerne grønt eller rødt lys når de ønsket å sjekke et firma. Da unngikk man drøfting av blant annet personvernhensynene, sier Trude Tinnlund.
NHO bekrefter positiv holdning til å myke opp reglene for informasjonsutveksling.
– NHO ønsker å bedre tilgangen til informasjon om de enkelte bedriftene slik at det blir enklere å unngå kjøp fra kriminelle. Samtidig ser vi at det er utfordringer knyttet til beskyttelse av sensitiv bedriftsinformasjon og til brukervennlighet ved slike registre. Vi er opptatt av at registeret samler opplysninger som myndighetene allerede har, og ikke pålegger bedriftene ytterligere rapporteringsplikter, sier avdelingsdirektør Kristina Jullum Hagen.(Vilkår)
