Før britene sjokkerte verden med å melde utmeldelse fra EU, og et halvt år før Donald Trump ble valgt til USAs neste president, var det filippinske velgere som protesterte ved å velge en frittalende outsider som president. Foreløpig har økonomien ikke merket noe.
Økonomi i god form
Rodrigo Duterte ble innsatt som Filippinenes president den 1. juli – ved starten av tredje kvartal. Han ga umiddelbart klarsignal for at politi kunne skyte for å drepe hvis de følte seg truet av narkotikabander. Resultatet ble gjengopprør. Nesten 3000 mennesker er drept så langt.
Det manglet ikke på advarsler da Duterte ble valgt – ikke minst fra økonomer og investorer. Den filippinske økonomien har imidlertid fortsatt i samme tempo som de siste kvartalene.
På torsdag kom de økonomiske statistikkene for tredje kvartal. Disse viser en økonomisk vekst på 7,1 prosent – 0,1 prosentpoeng høyere enn i andre kvartal. Denne vekstraten slår Kina, India og Vietnam, og er den høyeste vekstraten i Asia.
- Dagens vekststatistikker viser at den filippinske økonomien fortsetter er i god form. Veksten tok seg opp igjen i tredje kvartal. Sett fremover er grunnlaget for en fortsatt vekst sterkt, men politiske hendelser i USA og på Filippinene har gjort utsiktene noe mer uklare, sier senior Asia-økonom Gareth Leather hos Capital Economics i en kommentar.
Analyseselskapet forventer at den økonomiske veksten i år vil havne på syv prosent og 6,5 prosent i 2017. Dette er høyere enn konsensus, som ligger på seks prosent for 2017. Det forventes en økonomisk vekst på rundt 6,5 prosent for Kina neste år.
- Risikoen er på nedsiden, mener Leather.
Frykter to presidenter
President Duterte blir sett på som uberegnelig og investorer er nervøse. Det har vært høy volatilitet ved Manila-børsen siden han ble innsatt. Siden juli har nøkkelindeksen falt med 13 prosent. I tredje kvartal økte investeringene på Filippinene med 20 prosent.
Duterte og Donald Trump blir sett på som de største risikoene for den filippinske økonomien av Capital Economics.
- Det gjenstår å se om Trump vil gjennomføre den mer proteksjonistiske politikken. Hvis han gjør det vil det ha alvorlige konsekvenser for den filippinske økonomien. Pengeoverføringer fra USA til Filippinene tilsvarer tre prosent av bruttonasjonalproduktet. Eksport til USA utgjør ytterligere fire prosent. Filippinenes blomstrende outsourcingsindustri, som har fått stor hjelp fra amerikanske investeringer, kan bli hardt rammet av ethvert forsøk på å bringe arbeidsplasser tilbake til USA, mener Leather.
Han advarer også mot Filippinenes president.
- Med Duterte i ledelsen er det vanskelig å utelukke en plutselig endring i den økonomiske politikken eller forstyrrelser av den politiske stabiliteten Filippinene har hatt de siste seks årene, advarer Gareth Leather hos Capital Economics.
Ønsker Trump-vennskap
Duterte mener at han og Donald Trump kan komme godt overens.
- Vi har ingen konflikter. Jeg kan bli venn med en president og leder for et annet land. Han har ikke blandet seg inn i menneskerettighetsspørsmål, sa Duterte på en pressekonferanse denne uken.
Filippinske velgere som sørget for at Duterte ble valgt som landets president i vår har opplevd økt kjøpekraft med høyere lønninger det siste kvartalet. Privat forbruk, som står for 70 prosent av bruttonasjonalproduktet, økte med 7,3 prosent.
Offentlige investeringer og forbruk økte med 3,1 prosent. Dette vil skyte fart i 2017. Den tidligere amerikansk militærbasen Clark nord for hovedstaden Manila skal moderniseres og bli et kommersielt senter.
Trafikkaoset i Manila kostet den filippinske økonomien over 400 millioner kroner dagen i 2012, ifølge en japansk undersøkelse. Filippinske politikere mener det er over dobbelte – tilsvarende 300 milliarder kroner i året.
Markedene
Det er en blandet dag ved de asiatiske aksjemarkedene. Dollaren har tatt en pustepause etter å ha vært på det sterkeste nivået på 13 år tidligere denne uken.
Den kinesiske yuanen fortsetter imidlertid å svekke seg – med sentralbankens velsignelse. Den har fastsatt en lavere referansekurs (midtkurs) for 10. dag på rad.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
