Konseptet borgerlønn, der alle får utbetalt en viss sum per måned for å gjøre absolutt ingenting, er blitt møtt med stor skepsis, særlig av fagforeninger, de fleste partier og arbeidsgivere som vil ha flest mulig i arbeid.

Fredag holdes det en konferanse om temaet i Oslo, skriver Dagsavisen.

Leder Anja Askeland i BIEN (Basic Income Earth Network) Norge tviler på at det er nok jobber til alle i fremtiden.

– Mange jobber blir automatisert bort, og vi får stadig mer produktivitet per arbeider. Vi ser denne utviklingen ved for eksempel selvdrivende kjøretøy, lager og butikker. Industri og produksjon blir også stadig mer automatisert, sier hun.

- Råd til å la være?

Askeland anslår at en borgerlønn ideelt skulle vært 2,5 G, grunnbeløpet i folketrygden, som nå er 96.883 kroner. Dermed blir det drøyt 240.000 kroner. På spørsmål om Norge har råd til dette, sier Askeland at spørsmålet er om vi har råd til å la være.

Blant dem som har tatt til orde for borgerlønn er økonomiprofessor Kalle Moene og professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen.

I fjor ble Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal nominert til Bragepris for boka «Borgerlønn – ideen som endrer spillet».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.