Berit Svendsen fikk med seg 6,8 millioner kroner i sluttpakke da hun brått takket for seg som Skandinavia-sjef i Telenor i fjor høst. Det kom frem da telekomgiganten nylig la frem årsrapporten.

Der oppgis det også at Jon Erik Haug fikk med seg 5,1 millioner kroner da han trakk seg som personalsjef i Telenor høsten 2017.

– De to sluttavtalene er lite omtalt i årsrapporten til Telenor, og det står lite om hvordan disse er vurdert opp mot retningslinjene til staten. Med bakgrunn i dette har departementet stilt spørsmål til Telenor om avtalene, skriver næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i et svar til stortingsrepresentant Nils T. Bjørke (Sp) tirsdag.

Bør ikke overstige 12 månedslønner

Bjørke spør om statsråden mener sluttpakkene til Svendsen og Haug er i samsvar med Stortingets føringer for lønn i selskaper der staten har innflytelse. Staten eier over halvparten av Telenor.

Prinsippet er at staten skal arbeide for konkurransedyktige, men ikke lønnsledende betingelser for ledere. I Næringsdepartementets retningslinjer fremgår det at sluttpakke eller lønn i oppsigelsestid ikke bør overstige 12 månedslønner.

Bjørke vil vite om Telenor-sluttpakkene etter statsrådens mening oppfyller et slikt krav til moderasjon, særlig når det ikke foreligger noen åpen konflikt eller oppsigelse. Tirsdag svarte altså Røe Isaksen at departementet har stilt spørsmål til Telenor om sluttpakkene.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) (Foto: Mikaela Berg)

Styrekonsekvenser?

I tillegg etterlyser Sps Bjørke bedre oversikt over veksten i vederlag for styreverv i statsdominerte selskaper.

I svaret til Bjørke antyder næringsministeren at svar og forklaringer fra Telenor om sluttpakkene kan komme til å påvirke fremtidige styrevalg.

– Svarene på disse spørsmålene vil departementet ta med seg i vurderingene av styrets erklæring om lederlønn, som skal gjøres frem mot generalforsamlingen i Telenor, skriver Røe Isaksen.

Statsråden presiserer at han og regjeringen står på prinsippet om at staten skal medvirke til moderasjon ved å gå inn for konkurransedyktige, men ikke lønnsledende betingelser for lederne. Åpenhet skal også tilstrebes.

Ifølge Røe Isaksen er det i tillegg satt et prinsipp om at styrene i selskaper der staten er deleier enten følger disse reglene eller forklarer nærmere hvorfor det er avveket fra dem.

Selv om staten som eier har tydelige prinsipper for lønnsfastsettelse, presiserer næringsministeren at de enkelte konkrete avtalene er styrets ansvar.

«Innenfor statens retningslinjer»

Det var i september i fjor at Berit Svendsen forlot Telenor på dagen etter å ha vært konserndirektør med landansvar for Norge siden 2011 og for hele Skandinavia det siste året. Like etterpå ble hun internasjonal sjef i betalingsløsningen Vipps.

I tillegg til Svendsens sluttpakke på 6,8 millioner kroner, kom blant annet en fastlønn på 2,1 millioner frem til september og opptjente pensjonsytelser på 1,1 millioner. Dermed utgjør de totale godtgjørelsene til Svendsen totalt 11,4 millioner kroner i 2018, ifølge Telenors årsrapport.

Kommunikasjonsdirektør Atle Lessum sier at Telenor har besvart spørsmål fra departementet om sluttavtaler.

– En vurdering av sluttavtaler og statens retningslinjer ble foretatt i 2015. Vår kommunikasjon rundt disse sluttavtalene i årsrapporten og ellers har vært den samme siden 2015. Det er Telenors vurdering at avtalene med Svendsen og Haug er innenfor statens retningslinjer. Vi har behandlet samtlige konserndirektører som har forlatt Telenor med sluttavtale i henhold til denne praksisen, skriver han i en epost.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.