– Språklig sett er det jo flott at Språkrådet kommer med generelle råd, men når de møter et fagområde som varemerker, så må de lytte til de rådene som kommer fra andre områder, sier avdelingsleder Bernt Boldvik i Patentstyret.

Fredag var det duket for generalforsamling i NSB, hvor det statseide transportkonsernets navnebytte til Vy ble godkjent. Et navnebytte som ikke har falt i god jord hos Språkrådet.

I forkant av generalforsamlingen skrev styreleder Erik Ulfsby i Språkrådet en kronikk i Aftenposten der han blant annet fortalte at Språkrådets råd til NSB var å finne et mer beskrivende navn enn Vy.

Språkrådet bistår med retningslinjer og generelle råd når statseide eller statlige virksomheter vurderer å skifte navn. Ulfsby skriver at NSB igjen tok kontakt med Språkrådet i januar da de mente at Språkrådet ikke hadde forstått og tatt hensyn til behovet for et merkevarenavn.

Avdelingsdirektør Bernt Boldvik i Patentstyret
Avdelingsdirektør Bernt Boldvik i Patentstyret (Foto: Mikaela Berg)

Må ha særpreg for beskyttelse

Avdelingsleder Bernt Boldvik i Patentstyret kaller anbefalingen om at navnene må være beskrivende som villede, og mener Språkrådet bør be om råd når de skal uttale seg om varemerker.

I et innlegg i DN går også Boldvik og seniorrådgiver Jacob Calmeyer i Patentstyret så langt at de kaller retningslinjene til Språkrådet for «språkråd fra fortiden», og skriver at man bør lukke ørene for flere av rådene som styreleder Erik Ulfsby og direktør Åse Wetås i Språkrådet gir om navnevalg i staten, med mindre man lever på 1970-tallet.

Direktør Åse Wetås i Språkrådet ser imidlertid ikke på Språkrådets retningslinjer som utdaterte.

– Nei, det er de absolutt ikke. De navnefaglige rådene våre knytter seg til oppdraget vårt, og Språkrådet har Norges sterkeste fagmiljø i navnefaglige spørsmål. Nøktern, saklig, langsiktig og språklig opplysende navngivning av statlige virksomheter er ikke et motespørsmål.

Det er særlig kravet om at navnet skal være beskrivende som Boldvik mener er utdatert, og peker på at beskrivende navn er vanskelige å registrere som varemerkenavn. Han peker også på at de vil stå svakere mot etterligninger.

– Utgangspunktet er at du kan registrere et beskrivende foretaksnavn, for eksempel Norsk jernbane og buss. Men hvis du skal ha enerett på navnet, så må det være særpreget for å ha kjennetegnsvern, sier han og legger til:

– «Norsk jernbane og buss» kan ikke få enerett som varemerke for transporttjenester fordi andre også må ha anledning til å til å bruke slike ord for sin virksomhet. Dermed kan et annet foretak i samme bransje kalle seg «Norsk buss og jernbane» – i tråd med Språkrådets retningslinjer. Svakheten ved å velge beskrivende navn, er at ulike virksomheter ender opp med så like navn at de skaper forveksling i befolkningen.

Rake motsetningen

Wetås i Språkrådet holder fast ved at navn på statlige virksomheter skal være beskrivende.

– Statlige virksomheter springer ut fra fellesskapet. Da er virksomhetsnavnene underlagt demokratiske krav til gjennomsiktighet. Navn i staten skal gjøre det mest mulig umiddelbart forståelig for innbyggerne hva virksomheten driver med. Sammenligningen med private merkevarenavn er derfor ikke relevant.

Boldvik påpeker også at varemerkeloven gjelder for all næringsvirksomhet, også statlig næringsvirksomhet.

– Derfor er Patentstyret opptatt av at også statseide tjenester som opererer i konkurranse med andre, bør ha samme mulighet til å oppnå markedsposisjoner og skape verdier som næringslivet ellers. Den kan de miste med beskrivende navn.

Han opplyser at beskrivende navn blir den rake motsetningen til navn med særpreg, som Patentstyret mener er vesentlig for å oppnå registrering av varemerke. Han mener det vil bli vanskeligere å få rettigheter til navn i et konkurranseutsatt marked hvis man følger Språkrådets retningslinjer alene.

– De retningslinjene som gir oss språkfaglige råd, møter også lovverket om varemerker. Språkrådet er veldig tydelige på det språklige, men næringslivet må vite at det er flere ting som gjelder for å bygge opp et navn som selv skaper verdi, sier han.

Overrasket

Direktør Åse Wetås i Språkrådet er overrasket over kritikken fra Patentstyret.

– Som underliggende etat under Nærings- og fiskeridepartementet har også Patentstyret et delansvar i å bidra til god etterlevelse av statens egne retningslinjer og sikre gjennomføring den norske språkpolitikken, slik den er vedtatt av Stortinget, skriver hun i en epost.

Hun understreker at Språkrådets veileder først og fremst gjelder navn på statlige virksomheter, navn som springer ut av fellesskapet

– Jeg kjenner ikke til den språk- og navnefaglige kompetansen til Patentstyret, men språk- og navnefag er en kjernekompetanse i vår virksomhet. Språkrådet gir navnefaglige råd, ikke råd om markedsføring eller merkevarebygging for private aktører, skriver hun og legger til:

– I denne sammenhengen vil jeg gjerne berømme Patentstyret for at de har et godt navn som gjør det lett å forstå hva som er kjernevirksomheten deres. Navnet er dessuten innarbeidet over tid, så vår anbefaling ville være å holde fast ved det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Det er ikke første gang man får en slik personkarakteristikk som dame
Anne Gjøen reagerer på omtalen av Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim.
01:53
Publisert: