Den lille kommunen Bø i Vesterålen fikk i fjor stor oppmerksomhet da de senket den kommunale delen av formuesskatten og fikk landets laveste formuesskatt. Det fikk en strøm av formuende, inkludert skiesset Bjørn Dæhlie og Europris-gründer Wiggo Erichsen, til å melde flytting til kommunen som raskt ble døpt «Norges Monaco».
Men selv om skattestuntet var svært lukrativt for de rundt 20 formuende som meldte flytting til Bø, ble det dyrere enn ventet for kommunen. Før vedtaket gikk gjennom hadde nemlig ikke kommunen regnet på alle konsekvensene av hva et kutt i formuesskatten ville ha å si for kommuneøkonomien.
På grunn av den såkalte utjevningsordningen, ville Bø kommune ende opp med å miste inntekter når stadig større formuer ble flyttet over til kommunen. Det endte med at Erna Solbergs regjering lovte å ta regningen for tapet i to år. Støre-regjeringen endret dette senere til bare å gjelde for 2021.
Men staten var samtidig klar på at den lille kommunen i Vesterålen har utfordret inntektssystemet for kommunene. Bø er den eneste kommunen som i dag har satt ned den kommunale formuesskattesatsen, noe ingen andre kommuner har justert på mange år.
Ekstra mandat
Inntektssystemutvalget som ble satt ned i 2020 fikk dermed et tilleggsmandat i januar 2021 da de ble bedt om å gi en vurdering om lavere skattesatser på formue- og inntekt enn maksimalsatsene er forenelig med dagens skatteutjevningssystem.
Mandag la utvalget frem sine funn i en rapport. De har konkludert med at «skattesatsene for skatt på inntekt og formue bør være faste satser, og at kommunene ikke bør ha mulighet til å endre disse».
Det vil si at utvalget mener at kommunene ikke bør ha mulighet til å sette ned den kommunale delen av formuesskatten slik Bø gjorde i fjor. Utvalget mener imidlertid at kommunene bør ha muligheter til å påvirke egne inntekter, og peker på at dette kan ivaretas ved å øke «kommunenes beskatningsfrihet innenfor eiendomsskatten».
Samtidig peker utvalget på at dersom kommunene skal kunne sette ulike skattesatser på formue- og inntekt så «må det sørges for at kommuner som setter satsen ned ikke får kompensasjon for dette gjennom inntektsutjevningen». Inntektsutvalget kaller en kompensasjon gjennom inntektsutjevningen for «urimelig» og peker på at systemet kan endres for at denne muligheten forsvinner.
Vil ha kamp
Ordfører Sture Pedersen (H) understreker at ett av regjeringspartiene har vært tydelige hva gjelder kommunenes selvbestemmelse.
– Senterpartiet har vært klare på at kommunene bør ha rettighetene til å styre dette selv. Nå skal dette på behandling i stortinget, men jeg har full forståelse for at det ikke er ønskelig at kommuner som senker formuesskatten skal bli kompensert, sier ordfører Sture Pedersen i Bø kommune.
Han har ennå ikke gitt opp drømmen for sitt skatteparadis.
– Jeg vil ha en kamp pågående for at kommunene skal ha mulighetene å justere både inntekts- og formuesskatt. Min måte å drive distriktspolitikk på, er at folk skal få noe igjen for å bosette seg i distriktskommuner, som for eksempel lavere skatt. Både personer og ikke minst bedrifter, sier han og legger til:
– Jeg vil bevise at formuesskatten har en positiv effekt for næring og folk.
Tar regningen i 2021
Skatteutjevningsordningen skal sørge for en omfordeling av skatteinntekter fra rike kommuner til kommuner med lave skatteinntekter. I kommuneproposisjonen for 2021 ble det varslet at de kommunene som velger å sette ned skattesatsene, så vil det bli gjort en korreksjon i skattetallene i skatteutjevningen.
Det vil si at det blir gjort et anslag for hva skatteinntektene ville vært med maksimalsats, for at tapet ved å sette ned skattesatsene ikke skal gå ut over andre kommuner.
I slutten av november i fjor mottok Bø kommune et brev fra Kommunaldepartementet som basert på anslag fra Skatteetaten hadde regnet ut at Nordlandskommunen ville få et tap på 10,7 millioner i 2021 for å sette ned formuesskatten.
– Hadde Bø kommune klart seg i år uten kompensasjonen?
– Ja, men det er litt for tidlig å si hvor mye. Vi går i pluss i regnskapet, så jeg er innstilt på at dette går bra, sier Sture Pedersen.
Mens Bø måtte dekke fem millioner av tapet selv, tok staten regningen for de resterende 5,7 millionene. Men departementet varslet også at for 2022 vil situasjonen være annerledes, og de ikke kan forvente at staten vil dekke dette tapet lengre.
– Kommunen har mulighet til å endre vedtaket om redusert formuesskatt for 2022. Dersom kommunen velger å ikke gjøre dette, er det kommunens egen prioritering, står det i et brev sendt fra kommunaldepartementet til Bø kommune i november i fjor.
Flyttet fra Bø
I fjor høst ble det kjent at skilegenden Bjørn Dæhlie hadde solgt huset og forlatt Bø i Vesterålen. Senere ble det kjent at investoren flytter fra Norge og tar med seg formuen til Sveits. Han begrunnet det med «gode rammebetingelser og spennende muligheter» ovenfor Nettavisen.
Like etterpå ble det kjent at milliardæren og eiendomsinvestoren Kjartan Aas også bytter adresse fra det norske skatteparadiset til Sveits. Årsaken var ifølge han selv ny regjering og høyere skattesatser.
– Det er selvsagt den økonomiske siden, også er det et flott skisted – det er en drøm å bo her, uttalte han til DN.
Men et forslag om å øke formuesverdien på oppdrettstillatelser har fått nye formuende til å melde flytting til «skatteparadiset» Bø. I desember ble det kjent at Firda Seafood-gründer og milliardær Ola Braanaas hadde meldt flytting til Bø.
Også laksemilliardæren Håkon Tombre, som eier Tombre Gruppa, har sammen med kona meldt flytting til Nordlandskommunen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.