Onsdag holdt finansminister Siv Jensen såkalt innspillsmøte med et stort antall aktører fra finans, eiendom og organisasjoner innen kreditt og boligmarked. Hun signaliserte helt klart at Finanstilsynets forslag vil bli justert før en endelig forskrift kommer.

-Det har vi gjort før. Jeg er opptatt av at vi skal gjøre en selvstendig vurdering. Vi ser at boligmarkedet har stabilisert seg, sier Jensen.

Hun viste også til at det har også vært fire rentehevinger som en må ta høyde for. Jensen sier hun hele veien har vært opptatt av at tiltak fra myndighetenes side ikke skal ramme førstegangskjøperne for hardt.

-Det gjelder nå også, sier Jensen.

Motbør

Det er bekymring for høy og voksende gjeldsgrad i husholdningene som ligger bak boliglånsforskriften. Midlertidige regler for å bremse gjeldsvekst og stadig dyrere boliger har stått siden 2015. Den gjeldende løper ut ved årsskiftet.

Finanstilsynet vil ha en ny og strammere forskrift, med høyere krav til inntekt for å få lån og mindre rom for bankene til å gjøre egne vurderinger av hvem som bør få eiendomslån.

Men tilsynets forslag til ny forskrift møter motbør fra finansnæringen, eiendomsbransjen og boligprodusentene. Det reageres på at bankenes eget skjønn settes til side og at de unges adgang til boligmarkeder rammes. At uroen for gjeldsgrad og rente er overdreven, var blant innvendingene finansministeren fikk høre onsdag.

– Vi har tidligere uttrykt forståelse for Finanstilsynets intensjon. Men forslaget er for inngripende mot det som i prinsippet er bankenes oppgave, nemlig å vurdere kreditt og risiko, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Han mener det ikke er grunn til ytterligere tilstrammingstiltak når gjeldsveksten har gått ned og boligprisene har utviklet seg stabilt siden 2017.

– Reduksjon av bankenes adgang til å utøve skjønn har dessuten fordelingsmessige sider. Det blir vanskeligere for ungdom uten foreldre i ryggen å komme inn på boligmarkedet, sier Johansen.

– Vi applauderer ikke forskriftsendringen. Å ta ned taket for maksimalt lån vil gi umiddelbar effekt – det vil bli vanskeligere for førstegangskjøpere, men også for skilte som trenger ny bolig, sier direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.

Dreyer tror en regelendring kan utløse en priskorreksjon på bolig, som igjen kan skade andre sektorer i økonomien.

– Folk går i sparemodus, og reduserer blant annet konsum. Boligproduksjonen kan også gå ned, sier Dreyer.

Til leie

Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening deler uroen for balansen mellom produksjon og etterspørsel av boliger.

– Hvis en struper tilbudssiden med penger, går boligproduksjonen ned. Det har vi sett før. sier han.

Jæger mener tilstrammingsforslaget betyr at en yngre arbeidstager med 500.000 kroner i lønn i praksis må spare en årslønn for å komme inn på boligmarkedet.

– Det er som regel umulig. Resultatet kan bli færre som eier og stadig flere som må leie bolig. Det blir økte sosiale forskjeller. I tillegg kan offentlige utgifter øke fordi kommunene må bidra med støtte til flere leieboliger eller skaffe egne, sier Jæger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.