Den nye Boliglånsforskriften som ble innført ved nyttår har bidratt til et betydelig omslag i boligmarkedet. Spesielt det brennhete boligmarkedet i hovedstaden har opplevd en markant avkjøling det siste halvåret. Siden april og frem til november har boligprisene i Oslo falt med over ti prosent i snitt.

– Dette er en naturlig avkjøling etter den kraftige prisveksten vi hadde i fjor, og det er i utgangspunktet ikke noe dramatisk med dette, sa finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen under presentasjonen av Finanstilsynets november-rapport om Finansielt Utsyn 2017.

Han påpeker at boligprisene i Norge er svært høye, både i nominell forstand og sammenlignet med folks inntekt.

– I dette ligger det en betydelig stabilitetsrisiko. Fra vårt ståsted er det derfor en ønsket utvikling at boligprisene nå stabiliseres etter en korreksjon fra et høyt nivå, sier Baltzersen.

Han kan ikke utelukke at vi kan være i ferd med å gå inn i en lengre periode med fallende boligpriser.

Fortsatt høy gjeldsvekst

Resultatene fra Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viser at Boliglånsforskriften har ført til en betydelig tilstramning i bankenes utlånspraksis. For eksempel har andelen nye boliglån med en belåningsgrad på over 85 prosent halvert seg i aldersgruppen under 30 år, fra over 26 prosent i 2016 til rundt 12 prosent i 2017.

Andelen låntagere under 30 år med boliggjeld som overgår fem ganger brutto årsinntekt har også falt betydelig fra over 17 prosent i 2016 til 5,6 prosent i 2017.

– Boliglånsundersøkelsen viser at bankenes utlånspraksis er blitt betydelig strammere. Like fullt ser vi at norske husholdninger fortsatt har en høy gjeldsvekst og dette gir grunn til bekymring, sier Baltzersen.

Den gjennomsnittlige gjeldsbelastningen blant norske husholdninger er nå på rekordhøye 222 prosent av husholdningenes disponible inntekt.

– Selv om boligprisene har falt noe tilbake, ser vi altså at gjeldsveksten fortsetter ufortrødent videre, og det er viktig å påpeke at veksten i gjeldsbelastningen kommer fra et allerede svært høyt nivå, sier avdelingsdirektør Emil Steffensen i Finanstilsynet.

Stor sårbarhet

Til tross for en stadig økende gjeldsbelastning sørger en rekordlav rente for at husholdningenes rentebelastning fortsatt er relativt lav. Finanstilsynet frykter at nordmenn undervurderer sannsynligheten for økte renter og påpeker at mange låntagere er svært sårbare for renteøkninger.

– Norske låntagere har lenge foretrukket flytende renter på sine boliglån. Årets boliglånsundersøkelse viser at andelen nye lån med fast rente har falt ytterligere, og nå er så lav som fire prosent. Det innebærer at norske husholdninger rammes raskt ved en renteoppgang, og dette kan få store negative virkninger i norsk økonomi, skrev Finanstilsynet i en pressemelding onsdag.

Finanstilsynets beregninger viser at en gjennomsnittshusholdning med en gjeldsbelastning på over fem ganger brutto årsinntekt i dag bruker rundt 20 prosent av sin disponible inntekt på renter. Men dersom bankrentene går opp med fire prosent kan rentene legge beslag på over 45 prosent av inntektene. Enda verre blir det dersom husholdningens inntekter samtidig faller. (Vilkår)

Gasellevinnernes tips til nye gründere
Årets gasellevinner forteller de hvordan de klarte å øke omsetningen på 300 millioner kroner på fire å og kommer med råd til de som sitter inne med en günderidé.
01:32
Publisert: