Det brygger opp til et hett bompengeopprør i flere av landets byer. Mens protestene mot veiavgiften øker, ligger to nye veiprosjekter med bompengefinansiering for til sammen ti milliarder kroner til behandling i Stortinget. Planen er at endelig vedtak skal gjøres 5. juni:

  • 35 kilometer firefelts E18 Langangen–Dørdal i kommunene Porsgrunn og Bamble. Veien skal koste 11,6 milliarder kroner. 4,4 milliarder av dette skal etter kalkylene tas inn i bompenger.
  • Opprustet E6 Ulsberg–Melhus gjennom kommunene Rennebu, Midtre Gauldal og Melhus er beregnet å koste 15 milliarder kroner. Av beløpet skal 5,6 milliarder finansieres med bompenger.

60 dyre veiprosjekter i kø

I Vegvesenets handlingsplan 2018–2023 listes det opp rundt 60 større veiprosjekter til bygging i perioden. Det er her kalkulert med 42 milliarder kroner i statlige midler og 39 milliarder i annen – vesentlig bompenger – finansiering.

Samtidig seiler bompenger opp som et hett stridstema foran høstens kommunevalg. Engasjementet går på tvers av partigrensene og var parolesak under 1. mai-tog i flere av landets byer. Motstanderne mener at bompenger virker usosialt og rammer lavinntektsfamilier spesielt.

Den økende misnøyen mot bompenger har skapt usikkerhet blant en rekke politikere, og enkelte steder har partier snudd i sitt syn på saken.

Tirsdag sa kommunestyret i Nedre Eiker og bystyret i Drammen nei til å behandle Buskerudbypakke 2 og bompenger i drammensområdet nå, melder NTB.

Nye runder

Kommunene Lier, Nedre og Øvre Eiker og Drammen har tidligere stått sammen og vedtatt samferdsels- og byutviklingsprosjektet Buskerudbyen2 sammen med fylkeskommunen.

Men nå vakler flere lokalpolitikere. Høyres ti fremste listekandidater i Drammen foran høstens kommunevalg har varslet at de vil sette ned foten for prosjektet.

– Vi mener prosjektet er en dårlig løsning for innbyggerne i Drammen. Da er det riktig å flagge dette foran valget, sier Høyres toppkandidat Fredrik Haaning til DN.

Han vil likevel ikke utelukke at en ny vei Drammen–Svelvik må delfinansieres med bomavgift.

Samtidig har KrFs gruppeleder i Drammen tatt til orde for å justere investeringskostnader og bompengekrav ned.

– Trafikktiltak for 11 i stedet for 14 milliarder kroner. Vi bør kjempe for større statlig finansieringsandel, sier Odd Gusrud til DN.

Frp og Sp har lenge vært imot bompengeringen i Drammen. Byen har i tillegg fått det separate partiet «Nei til bompenger» som stiller liste ved høstens lokalvalg.

Kampklare

Det er ikke bare i Drammen med omegn at motstanden mot bompenger har eskalert. Både i Bergen og i Stavanger-området seiler bompenger opp som en stor kampsak.

Som følge av byvekstavtalen mellom kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, Rogaland fylke og staten risikerer bilistene å måtte betale 25 milliarder kroner de neste 15 årene, skriver NTB.

I Sandnes var det også bomparoler i 1. mai-toget.

«Folkeaksjonen nei til mer bompenger» har siden 2015 vært registrert som landsdekkende parti. Det sprang ut av motstand mot bompengeringen på Nord-Jæren. Partiet har nå tre representanter i Stavanger bystyre, og innsatsen trappes opp foran høstens lokalvalg. Målet er å stille lister i fire fylkestingsvalg og i rundt et dusin kommuner.

Vestlandet og Rogaland får flest kommunelister fra aksjonen, og i tillegg lister til fylkesvalget. Men Oslo, Viken og Vestfold/Buskerud får også lister fra bompengemotstandernes parti.

– Målet er å bli større enn Kristelig Folkeparti, har partigrunnlegger og -nestor Frode Myrhol tidligere sagt til DN.

Dette målet kan være innen rekkevidde i Bergen – et annet kjerneområde for Folkeaksjonen. På siste måling i april fikk Folkeaksjonen 16,9 prosents oppslutning i en lokal meningsmåling for Bergens Tidende.

Det er opp nær ti prosentpoeng fra en meningsmåling i mars. Ifølge avisen er Folkeaksjonen nei til mer bompenger nå største parti i Arna og Åsane.

Bompengefradrag på vent

Regjeringens varslede grep for å kutte i bompenger står foreløpig på vent.

Den såkalte Granavolden-plattformen fra regjeringsutvidelsen sist januar inneholder i alt åtte konkrete punkter der regjeringen vil redusere bilistenes bompengebelastning.

Ett er et løfte om å «innføre fradrag for bompengeutgifter».

– Det arbeides med dette i departementet nå. Det er mange måter å gjøre det på, sier statssekretær Atle Simonsen (Frp) i Finansdepartementet om et nytt skattefradrag.

Simonsen lover at nye bomfradrag skal bli mer omfattende enn dagens mulighet for reisefradrag ved jobbpendling. Han kan imidlertid ikke si når regjeringens forslag skal legges frem.

– Men det blir i forbindelse med et statsbudsjett, sier han.

Blant andre løfter i regjeringens nye plattform, er å redusere bompengeandelen i nye veiprosjekter i kommende nasjonal transportplan.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.