Dessuten åpner statsråden for at lavere løpende takst kan skyldes at noen bomprosjekter kan få forlenget nedbetalingstid.

Siden regjeringens bompengeforlik fra før valget har statsråden fått en serie skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentanter. De etterlyser detaljer om de praktiske konsekvensene av bomavtalen – både generelle tall og detaljer for enkeltprosjekter i egne hjemdistrikter.

Geir Pollestad (Sp) vil vite hva regjeringspartienes forlik betyr for kalkylen over total bominntekt i 2020 og 2021. Dale svarer at de direkte subsidiene for å kutte takstene øker fra 550 millioner kroner i år til 1,4 milliarder neste år.

I år er kalkylen 13 milliarder kroner i samlet inntekt fra alle bommer. 950 millioner ekstra statsstøtte skulle da bety rom for syv-åtte prosent bompengekutt. Inntektskalkyler er imidlertid usikre. De vil trolig falle fordi elbilsalget skyter kraftig fart. Statsråden oppgir at det er for tidlig å spå totale tall for 2020 og 2021.

Hvordan?

Hvor og hvordan kutt kommer er heller ikke klart. Bortsett fra at regjeringen planlegger å fordele statsstøttepengene mellom riksveiene utover landet og byene i forholdet to til én.

«Nærare operasjonalisering av forliket vil mellom anna gå fram av statsbudsjettet for 2020», skriver statsråden.

En annen usikkerhet er at kuttene som skal komme er avhengig av lokal politisk tilslutning.

Nord-Jæren får riktignok en mer håndfast hilsen. Der er statens plan å bidra med 50 millioner kroner for å ta toppen av den høyere rushtidsavgiften i bommene rundt Stavanger.

SV er mest opptatt av kollektivtrafikken. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken vil gjerne vite hvordan bompengeforlikets 300 kollektiv-millioner skal fordeles mellom byene. Han får beskjed om å vente på 2020-statsbudsjettet for svar.

Lavere lenger

I bompengeforliket åpnes det for at navngitte bompengeprosjekter kan få utvidet nedbetalingstiden fra 15 til 20 år. Ingaill Osen (Ap) spør om ikke sunt bondevett da tilsier at samlet bompengeinnbetaling går opp.

«Takstene blir lavere», svarer statsråd Dale kort.

Fra sommeren får bompengesektoren flere selskaper involvert. Regjeringen har bestemt at utstedelse av brikker og utsendelse av regninger skal håndteres av egne selskap, adskilt fra dem som registrerer trafikk og driver veiutstyret. Endringen er EU-tilpasning med sikte på å få brikker som virker over hele Europa i fremtiden. Dessuten mener regjeringen kryssubsidiering mellom ulike tjenester blir vanskeligere, at driftskostnader blir mer synlige og tilgjengelige for kutt.

Flere stortingsrepresentanter er skeptiske. De ber om anslag for kostnadskuttene med momsutgifter fra et økt antall selskaper. Dessuten er de redde for at kommersielle brikkeutstedere kan bli solgt. I helgen ventet de fortsatt på svar fra statsråd Jon Georg Dale.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.