I juni kommer det flere enn 50 nye bomstasjoner i Oslo, som del av den såkalte Oslopakke 3. Nå vil også kjøring rundt i sentrum av hovedstaden bli omfattet.

Mesteparten av pengene skal gå til buss, bane og sykkel, totalt 89 prosent av inntektene.

– I planene for årene 2019–2022 skal 98 prosent av inntekten i Oslo gå til kollektivtrafikk, inkludert sykkel. Tallet for Akershus er 72 prosent, slik at snittet for hele området blir 89 prosent, sier Terje Rognlien, sekretariatsleder for Oslopakke 3.

Til sammenligning gikk 64 prosent av bompengeinntektene i årene 2008–2018 til kollektivtrafikken.

– Fint, det er riktig. De som må kjøre tjener også på mer til kollektiv og sykkel. Fremkommeligheten blir bedre. Det viktige med bompenger, er at de får folk fra å kjøre bil, sier Ketil Førsund (40).

– Helt riktig å bruke bompenginntektene på kollektiv og sykkel, sier lærer og syklist Ketil Førsund (40)
– Helt riktig å bruke bompenginntektene på kollektiv og sykkel, sier lærer og syklist Ketil Førsund (40) (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Læreren sykler hver dag fra Sagene i Oslo til jobben på Stabekk videregående skole i Bærum vest for byen. DN treffer ham på en av de virkelig travle sykkelveiene, langs E18 vestfra inn mot Oslo. Veien som har fått kallenavnet «Tour de Finans».

– Jeg bruker aldri bil. Nesten aldri kollektivt heller, selv om det er bra med bedre tilbud der. Sykkel belaster ingen og er bra for folkehelsen, sier Førsund.

Pakkepris

Det er i de såkalte byvekst- eller bymiljøavtalene inntektsfordelingen er bestemt. Hensikten er å løse trafikkproblemer og bedre miljøet ved å begrense biltrafikken og dytte folk over i et forbedret kollektivtilbud og andre alternativer.

– Jeg tar bussen fra Asker til jobben på Bygdøy. Den er best, toget er stappfullt og folk står som sild i tønne. Derfor er det helt greit med at mer av pengene går til kollektivtilbudet, sier busspassasjer Joakim Nilsen (25).
– Jeg tar bussen fra Asker til jobben på Bygdøy. Den er best, toget er stappfullt og folk står som sild i tønne. Derfor er det helt greit med at mer av pengene går til kollektivtilbudet, sier busspassasjer Joakim Nilsen (25). (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Det er allerede bypakker i Oslo, Bergen og Grenland, og Nord-Jæren rundt Stavanger kommer etter. Buskerud-bypakken er vedtatt av lokale politikere, og igangsetting av et 40-tall nye bomstasjoner i Drammen og nabokommunene er på trappene. Flere bypakker er «i tunnelen». I gjeldende nasjonal transportplan (NTP) omtales i alt ni byområder som aktuelle for bymiljø/byutviklingspakker i årene fremover.

I Stavanger-området skal syv av ti bomkroner gå til kollektivtiltak, mens i Drammen skal halvparten gå til kollektivsatsing. Bergen oppgir at nesten alt av budsjetterte bompenger på en milliard i året vil gå til utvidelse av Bybanen mot Fyllingsdalen frem til 2022. Deretter er det flere muligheter.

– Det er akkurat dette som er problemet. Folk føler at de ikke får noe igjen for det de betaler, sier Frode Myrhol, nestor og mannen bak at «Nei til mer Bompenger» nå er registrert som et landsdekkende parti.

Han tror de store andelene av bompengeinntektene som nå går til kollektivtrafikk og sykkelveier forklarer den sterke bompengemotstanden.

– Det et tilfeldig utvalg bilister som betaler for infrastruktur for alle gjennom disse bypakkene. Det viser at systemet er helt utdatert. Staten må ta regningen og dele den på alle, sier Myrhol.

Økende inntekter

Totalt ble det hentet inn 10,2 milliarder kroner i bompenger i 2017, det siste året med tall fra Vegvesenet. Inntektene er ventet å øke til 11,5 milliarder i 2018 og 13,0 milliarder i 2019. Det tilsvarer en økning hvert år på 13 prosent. Bypakker står for størstedelen av inntektene fra bompenger, 58 prosent, og halvparten av bypakkene er på Østlandet.

Den enorme veksten i antallet elbiler påvirker også inntektene for bomselskapene, viser Vegvesenets statusrapport fra januar i år.

Elbiler har til nå kjørt gratis gjennom bommene, men det er i ferd med å endre seg.

Vegvesenet anslår et inntektsbortfall på 800 millioner kroner i 2017 sammenlignet med om den samme trafikken hadde skjedd med fossilbiler. Vegvesenet tror imidlertid noen elbilister ville valgt andre alternativer, og inntektsbortfallet er i så fall mindre.

– Må være varsomme

Protestene mot økte bompenger og flere bomstasjoner øker, og Drammen Høyres nye politikere etter høstens valg har signalisert et linjeskifte. Protestpartier kan komme på vippen i flere av de største byene, og ligger spesielt godt an i Bergen.

Både Frp-nestor Carl I. Hagen og andre ledende Frp-politikere har gått kraftig ut mot bompengetrykket. I Dagbladet i forrige uke gjorde Aps tidligere nestleder Trond Giske og Venstres finanspolitiske talsmann Abid Raja det samme.

– Vi må være varsomme slik at det ikke fester seg et inntrykk av at bilistene ikke får noe igjen for pengene. Det finnes en grense for hvor stor bompengebelastningen kan være, sier Høyres Helge Orten, som i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Han minner likevel om at alle norske bompengeprosjekter kommer etter lokale vedtak, og at bompenger er bra for alle.

– Fremkommeligheten blir bedre – også for dem som kjører bil, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.