– Hvorfor kontrollerer ikke skattemyndighetene selv, spør leder Sandra Riise i det statlige Regelrådet.

1. januar i år trådte en ny skatteforskrift i kraft.

Hittil har den enkelte ansatte hatt plikt til å melde inn for eksempel private flyreiser gjort med bonuspoeng opptjent på jobben. Heretter skal arbeidsgiver skatteinnberette ansattes flybonusbruk og andre fordeler opptjent gjennom jobb, og dessuten betale arbeidsgiveravgift på fordelen.

Det strammes også inn på fribilletter for ansatte i transportsektoren.

«Avlaste staten?»

Sandra Riise minner om at de fleste slike ordninger i prinsippet har vært skattepliktige lenge, men det har vært den enkelte som har hatt plikt til å rapportere.

– Det som nå skjer, et at myndighetene presser rapporteringsansvaret og et stort merarbeid over på bedriftene. Vi stiller også spørsmål ved om offentlige tilsyn legger nye rapporteringsplikter på næringslivet for å avlaste egen virksomhet.

Dette ser ut til å være en tendens, og er stikk i strid med regjeringens mål om forenkling for næringslivet, sier Riise.

Hun etterlyser en vurdering av disse nye skattereglenes effekt på verdiskapingen i samfunnet, og videre om forventet skatteinntekt er stor nok til å forsvare de administrative byrdene.

Generelt er Riise og rådet også misfornøyde med at det mangler tilstrekkelige vurderinger av alternativer og konsekvenser av nye dokumentasjons- og rapporteringskrav som pålegges næringslivet.

Mye kommer fra EU

Blant sakene Regelrådet har kritisert er innføringen av EUs nye personvernregler General Data Protection Regulation (GDPR).

Her kom Regelrådet frem til at det både manglet beskrivelse av hvilke virksomheter som ble berørt og hva konsekvensene ville bli for de berørte. Videre var avbøtende tiltak for innføring av GDPR ikke diskutert. Regelrådet vurderte saken som utilstrekkelig utredet.

– Det ble meget krevende for bedriftene å innføre bestemmelsene. Det er eksempler på at deres eget digitale innovasjonsarbeid måtte settes på vent i månedsvis, sier Riise.

Hun medgir at mye nytt regelverk er Norge pålagt av EU å innføre.

– Men det ser ut til at Norge i liten grad bruker det tolkningsrom som finnes, vi velger den strengeste løsningen, sier Riise.

Dessuten peker hun på at den hjemlige regel- og forskriftsiveren fortsatt er stor:

– 54 prosent av nye offentlige regler og forskrifter som vedtas, kommer på nasjonalt initiativ, sier hun.

Glad for kritikk

Etter tre års arbeid finner Regelrådet at det fortsatt er slik at offentlige etater som lager regelverk i altfor liten grad utreder om reglene deres kunne lages enklere og mindre kostbare å følge.

Tross politiske mål om forenkling, inneholder ifølge rådet bare en fjerdedel av sakene som sendes på høring forslag om forenklinger. Selv om det foreligger pålegg om å utrede alternativer til nye lov- og forskriftsforslag, mangler halvparten dette.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tar kritikken tilsynelatende godt:

– Dette er veldig bra. Det er akkurat dette Regelrådet skal gjøre som vaktbikkje for næringslivet. Så får det være opp til hvert enkelt departement å følge opp på sine områder.

Statsråden sier han nå ønsker å styrke rådet.

En podkast om bløff, bil og børs!

Hva var oljeprisen sist Liverpool tok seriegull?
DN utfordret Liverpool-fan Eldar Sætre på historisk oljepris, navnebytte og kvartalstall
01:19
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.