Mens hele det politiske Europa biter negler foran den planlagte EU-utmeldingen til Storbritannia senere i måneden, jobbes det på spreng med å forberede Norge på alle tenkelige utfall.

En hard brexit, som er en EU-utmelding uten en annen form for avtale, vil gjøre at Norge står uten et godt regelverk til å håndtere spørsmål innen blant annet varehandel, politisamarbeid, utdannelse og skipsfart, påpeker Peter Frølich (H), som er andre nestleder i justiskomiteen på Stortinget.

– Vi må forberede oss på en krasjlanding. Hvis Storbritannia ramler ut av EU med en hard brexit, skal vi i alle fall ikke være uforberedt, sier han.

Tirsdag fullførte komiteen en «ekspressbehandling» av en stortingsproposisjon om Norges forhold til Storbritannia ved en hard brexit. Proposisjonen gir regjeringen en generell forskriftshjemmel som skal gi dem muligheten til å inngå kriseavtaler med Storbritannia på en rekke områder.

– Regjeringen får full myndighet fra Stortinget til å iverksette nødvendige tiltak på de ulike nevnte områdene. Dette gjøres gjennom en vid hjemmel til å lage beredskapsregler gjennom forskrifter. En forutsetning er at tiltakene er tidsbegrenset. Særlig innenfor utlendingsloven gis det ekstra fullmakter for å sikre lovlig opphold for britiske borgere, sier Frølich.

Håper den aldri ser dagens lys

Han mener 20.000 nordmenn i Storbritannia og 16.000 briter i Norge ikke bør tvile på sine grunnleggende rettigheter ved en hard brexit.

– Nødvendige lovendringer vil gjøres forløpende når behovet avdekkes underveis. Det vil nesten garantert oppdages behov for å oppdatere lover, sier Frølich, som mener Norge må lene seg på lovverk fra 70-tallet dersom det ikke vedtas endringer.

Saken skal stemmes over i stortingssalen 14. mars, men er i praksis sikret flertall på bakgrunn av justiskomiteens innstilling. Sp og SV ga samtidig regjeringen kritikk i innstillingen for «uforsvarlig korte frister til behandling».

Frølich kaller brexit-spørsmålet for «politisk hjernekirurgi», som vil påvirke alle sider av forholdet mellom Storbritannia og Norge. Han sier det var svært viktig å få innstillingen fort på plass.

– Sitter komiteen med et forsterket inntrykk om at vi står overfor en «hard» brexit?

– Vi frykter det jo. En hard brexit ville være et ekstremt uheldig utfall. Personlig håper jeg britene snur i siste liten, og at denne proposisjonen aldri vil se dagens lys, svarer han.

Avgjørelse neste uke

Justiskomiteen, og verden for øvrig, får foreløpig svar på mange av sine bekymringer rundt brexit tirsdag neste uke.

Statsminister Theresa May har varslet nok et forsøk på å få vedtatt en brexitavtale i parlamentet i London den 12. mars. Dette er hennes siste sjanse etter at avtalen sist ble nedstemt med bravur den 15. januar. Senere har en ny avstemning stadig blitt utsatt, rett og slett fordi May og regjeringen har sett at de ikke er i stand til å legge frem en avtale som kan få flertall i parlamentet.

Sist uke klarte May i siste liten å hindre en storoppgjør i Det konservative partiet, der flere ledende regjeringsmedlemmer og parlamentarikere hadde truet med å hoppe av. De ga May to ukers «arbeidsro» for å reforhandle med Brussel og legge frem en plan som kan få flertall. En løsning på grensespørsmålet mellom britiske Nord-Irland og EU-landet Irland er her helt avgjørende.

Planen fremover er som følger:

  • Innen 12. mars må May få vedtatt sin brexitplan i parlamentet. Hvis det skjer, går Storbritannia ut av EU som planlagt den 29. mars.
  • Hvis Mays brexitplan faller vil parlamentet den 13. mars stemme over om en «no deal» skal tas av bordet. Dersom en slikt flertall faller går det mot en «no deal», altså at Storbritannia går ut av EU den 29. mars helt uten en avtale.
  • Samme dag, den 13. mars, gitt at «no deal» tas av bordet, skal det stemmes over om brexit skal utsettes.

Slik det ser ut per dags dato er en utsettelse det mest sannsynlige. De fleste snakker da om en tidsperiode på i størrelsesorden tre måneder, i hvert fall i første omgang.

Opposisjonspartiet Labour har åpnet for en ny folkeavstemning om brexit. Men kun hvis alternativet er en «no deal». Slik det ser ut i dag er hverken «no deal» eller en ny folkeavstemning veldig sannsynlig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Denne norske sporten går som en farsott i utlandet. Men hva skal den hete på engelsk?
02:37
Publisert: