Mandag morgen la regjeringens skatteutvalg, ledet av NTNU-professor Ragnar Torvik, frem resultatet av en over halvannet år lang nitid granskning av det norske skattesystemet.
Utvalget følger også opp det som har vært en kjepphest for tidligere ekspertutvalg: Lik moms på (nesten) alt. Det vil si at moms på matvarer går opp fra 15 til 25 prosent i utvalgets forslag.
– I utgangspunktet synes jeg alt bør beskattes likt, så jeg har ikke noe problem med det prinsippet. Men, det vil bare føre til at norsk mat blir enda dyrere. Det blir enda en grunn til å dra over grensen, sier Bunnpris-eier Christian Lykke.
Ragnar Torvik drar selv frem et regnestykke: Kjøper man mat for 100 kroner, vil det med 15 prosents moms koste 115 kroner. Med 25 prosents moms – 125 kroner.
– Du betaler 10 kroner mer – altså 8,7 prosent. Gitt at matvareprisene ut fra butikkleddet ikke påvirkes – og det er urealistisk, sier Torvik, før han spør seg selv:
– I tillegg har man det at matvareprisene i Norge er så høye – kan det ha sammenheng med at dem som selger matvarer står overfor lavere avgift enn dem som selger andre varer, og tar det ut i økte priser?
– Svaret på det er sannsynligvis ja, sier Torvik.
Kiwi-eier Norgesgruppen gir følgende kommentar:
– Hvis hensikten er å øke matprisene og stimulere til økt grensehandel er forslaget effektivt. Dette er et feilgrep når inflasjonen er så kraftig som nå, skriver kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud i en epost.
– Får være grenser
Lykke tror dessuten det blir helt uaktuelt å øke matmomsen nå. Matprisene har allerede steget 13 prosent siden samme tid i fjor.
– Alt det står økning på vil regjeringen bli fristet til å gjøre noe med, men det får være grenser for å skyte seg selv i hodet fra begge sider samtidig. Det er sikkert riktig faglig sett, men politisk er det selvmord, sier Lykke.
Regjeringens skatteutvalg ønsker også en senkning i formuesskatten. Utvalget foreslår en sats på 0,5 prosent på formuer inntil 20 millioner kroner og 0,85 for hver krone i pengebingen som er over.
Det er en kraftig reduksjon fra dagens sats på 0,95 prosent på formuer under 20 millioner og 1,1 prosent for formuer over. Fra nyttår øker regjeringen og SV satsene ytterligere for formuer under 20 millioner – til 1 prosent. Utvalget anbefaler også å øke bunnfradraget kraftig.
Et rent kutt blir det likevel ikke. Utvalget foreslår at alle formuesverdier skal ha markedsverdi. Det betyr at det ikke vil være noen rabatter på verdsettelse av aksjer og bolig, slik det er i dag.
– De tar ned skatten, men skal ha opp grunnlaget. Det er det samme som Høyre-regjeringen gjorde. De skrev hele tiden ned prosenten, men når de samtidig skrev opp grunnlaget endte du opp med å betale akkurat det samme. Det er nesten ingen effekt, sier Lykke.
– Begynner å bli litt nervøs
Skatteutvalget mener også arveavgift har sin plass i systemet og foreslår skatt på arv over to millioner kroner. Utvalget vil ha flere ulike satser avhengig av hvor stort beløp det er snakk om og hvem man arver fra. En arv på mellom to og 3,5 millioner kroner skal få seks prosent skatt for barn og barnebarn, men en høyere sats for fjernere slektninger og andre arvtagere.
For summer over 3,5 millioner kroner ønsker utvalget en skatt på 15 prosent for barn og barnebarn, og 22 prosent for andre.
Utvalget påpeker viktigheten av at en ny arveskatt utformes slik at den motvirker skattemotivert utflytting.
Lykke er selv sjettegenerasjonseier i Bunnpris og tror ikke arven forsvinner til statskassen.
– Vi har holdt ut i 192 år og skal nok komme oss rundt det der også, på et vis. Arbeiderpartiet har stadig vekk argumentert mot arveavgiften, så jeg har veldig tro på at man holder seg unna i denne perioden. Det er vel flere fylker som skal splittes, så det er nok å bruke tiden på, sier Lykke.
– Kan man ikke argumentere for at arveavgift er den mest rettferdige skatten der ute?
– En ting er å ha midler på private hender, å ha en bedrift er noe litt annet. Du kan ikke sette av 40 prosent av alle fryserne i en butikkjede for å betale arveavgift. Litt av motivasjonen for å gå på jobb og skape noe er dessuten å gjøre ting litt bedre for etterkommerne, sier Lykke.
Lykke mener regjeringen bør vokte seg for å endre mer på skattesystemet nå, og heller tilby stabilitet og forutsigbarhet.
– Folk flytter fra Norge på grunn av frykt for hva som skal skje. I stedet for å bli sakte kvalt, går man rundt og lurer på om man skal henges i morgen. Jeg har aldri vurdert å flytte på grunn av høye skatter, men når jeg hører snakk om at det kanskje skal bli forbud å flytte ut, da begynner jeg å bli litt nervøs. Følelsen av å bli låst inne er verre enn skattesatsen, sier Lykke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.