– Knallbra, sier Listhaug til NTB etter et møte onsdag med danskenes omstridte innvandringsminister Inger Støjberg.

Der fikk hun først en klem og deretter en innføring i danskenes såkalte «paradigmeskifte», som nylig ble vedtatt av et flertall i Folketinget. Lovendringene medfører blant annet at flyktninger i større grad vil få midlertidig opphold og sendes hjem når hjemlandet regnes som trygt.

I tillegg skal det stilles strengere krav til flyktningene, mens det kuttes i ulike støtteordninger. Til sammen skal innstramningene sørge for at færre flyktninger og familiegjenforente blir værende i Danmark.

– Masse inspirasjon

– Jeg har fått masse inspirasjon til å stå på videre og komme med gode innspill til Frps programprosess, sier Listhaug, som leder Frps innvandrings- og integreringsutvalg.

Hun peker særlig på mer bruk av midlertidig opphold, som hun hevder Flyktningkonvensjonen egentlig har som utgangspunkt.

– Dersom det blir fred i hjemlandet, skal man reise tilbake, slår hun fast.

– Hvilke konsekvenser kan dette få for integreringen, når folk vet at de når som helst kan bli sendt hjem?

– I Danmark stiller de nå strengere krav til flyktningene. Det har medført at flere raskere kommer i jobb, sier Listhaug.

– Skal forsørge seg selv

I Danmark kan man nå først søke om permanent opphold etter åtte år, i Norge er grensen tre år. Om man har vært arbeidsløs, ikke snakker godt dansk eller har begått kriminalitet er sjansene små for at søknaden blir innvilget, sier Støjberg til NTB.

Trass i flere omstridte grep går utviklingen i riktig retning, hevder hun og peker blant annet at 45 prosent av dem som har vært i Danmark i tre år, nå er i arbeid.

– For tre år siden var det 21 prosent, sier Støjberg, som har stått bak over 100 innstramninger i den danske asylpolitikken etter at hun tok over ministerposten i 2015.

– Målet for meg er først og fremst at vi har kontroll på hvor mange som kommer, slik at vi kan sikre at folk blir en del av dette samfunnet inntil de ikke skal være her lenger. Men så lenge man er her, skal man forsørge seg selv, sier hun til NTB.

Stor forskjell

De siste ti årene har Danmark tatt imot drøyt 100.000 flyktninger mens Norge har tatt imot 175.000, ifølge Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim.

Danskenes nei til kvoteflyktninger og en langt mer restriktiv politikk på familiegjenforening er hovedårsakene til den store forskjellen, mener han.

Siden 2015 har ikke Danmark tatt imot en eneste kvoteflyktning.

Aps innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani er langt mindre imponert over den danske asylpolitikken enn Listhaug. Han minner også om at Frp har en felles innvandringspolitikk med Venstre, KrF og Høyre.

– Så alle utspill fra Frp må sjekkes opp mot følgende: Blir dette fremmet av regjeringen eller er det bare useriøs utspillspolitikk fra Frp, sier han til Dagbladet.

København-turen skjer samtidig med at Frp opplever fallende oppslutning på meningsmålingene.

– Forskjell

Gharahkhani påpeker også at det er forskjell på Norge og Danmark og Sverige.

– Våre løsninger tar hverken utgangspunkt i dansk eller svensk politikk, men hva vi mener er riktig for Norges innvandringspolitikk, sier Gharahkhani.

I Danmark har Aps søsterparti Socialdemokratiet stemt for de fleste av Støjbergs innstramninger.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Med den fremgangen vi har nå, vil det ta over 200 år før kvinner og menn er økonomisk likestilt i verden
00:38
Publisert: