En drøy uke før stortingsvalget påla en ny forskrift fra Kommunaldepartementet at stemmene under stortingsvalget skulle telles manuelt av sikkerhetsmessige årsaker.
I desember vedtok Stortinget endringer i statsbudsjettet, der kommuner som innrapporterte ekstrautgifter med den manuelle opptellingen kunne få dette dekket. Rammen var i overkant av fem millioner kroner og ble betalt ut før nyttår.
Ifølge et brev fra Kommunaldepartementet benyttet 131 kommuner seg av tilbudet, der Oslo fikk høyest refusjon med 1,2 millioner kroner. 368.828 personer avla stemme i hovedstaden – en oppslutning på 80 prosent.
– Opptellingen fungerte som planlagt. Bystyrets sekretariat hadde fem arbeidsdager til rådighet på å organisere opptellingen, ansette cirka 100 personer, gjennomføre opplæring, finne lokaler som kunne benyttes og håndtere sikkerhetsaspektet, sier Ingvild Åsgård, kommunikasjonssjef for valggjennomføringen i Oslo.
Mest beskjedne i refusjonskravet var Sola kommune. De fikk refundert 849 kroner for diett til fire personer som talte stemmer. Mildrid Heimvik, leder i politisk sekretariat, opplyser at kommunen fikk inn 13.805 godkjente stemmer.
Gjentas ikke
Statssekretær Aase Marthe J. Horrigmo (H) i Kommunaldepartementet sier at de er fornøyde med at kommunene klarte å omstille seg på kort varsel, samtidig som valgoppgjøret ikke ble forsinket. Dersom rutinene blir gjentatt, kan derimot ikke kommunene vente seg nye midler.
– Kommunene får ikke øremerkede midler til avvikling av valg, det er en del av den totale overføringen. Dersom dette blir en permanent ordning, må kommunene organisere det innenfor til enhver tid gjeldende rammer, sier Horrigmo.
Ingvild Åsgård i Oslo sier at kommunen vil forholde seg til departementets avgjørelse. Foreløpig er det ikke tatt stilling til hva slags stemmekontroll som blir kjørereglene videre – eksempelvis ved kommunevalget neste år.
– Dette kan vi ikke vurdere før vi har gått gjennom evalueringene av valget. Evalueringen vil ferdigstilles i løpet av første kvartal, sier statssekretæren.
– Oppdaget ved en tilfeldighet
Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, mener at endringene i stemmereglementet ble gjort ved en tilfeldighet, etter at fagmiljøet hadde begynt å stille spørsmål ved kontrollmekanismene rundt tellingen.
– Det var mye som ikke var tatt høyde for, blant annet at det kunne være feil med telleapparatene. Om samme maskin foretok begge de obligatoriske opptellingene, hadde altså ikke resultatet blitt riktig dersom det hadde vært noe galt med apparatet, sier Waterhouse.
Selv om han understreker at det ikke er grunn til å mistenke feil, hverken ved forrige eller tidligere valg, sier han det er flere måter en opptelling kan gå galt på.
Foruten feil på de faktiske telleapparatene, vil en eventuell inngripen fra uønskede aktører kunne påvirkes av hvorvidt apparatet er tilkoblet internett. Kommunaldepartementet opplyser at Valgloven ikke har noen bestemmelser rundt dette.
– Kan man si at fjorårets stortingsvalg var det sikreste hittil?
– Det er godt mulig. Samtidig har alle metoder sine feil. Den manuelle valgopptellingen var den beste måten å gjøre det på, gitt det korte tidsrommet i fjor. Jeg forventer likevel at det vil komme på plass en bedre valgløsning neste gang, sier Waterhouse.
Etterretning-varsko i trusselvurderingen
I sin nyeste trusselvurdering ba PST forskere, politikere og journalister å være oppmerksom på at utenlandske interesser kan forsøke å påvirke eller svekke det norske demokratiet og påvirke utfallet av politiske prosesser.
Seniorrådgiver Martin Bernsen sier påvirkning av det norske valget ikke har vært et stort tema hos dem, men erkjenner at utenlandsk valgpåvirkning har fått mye oppmerksomhet internasjonalt det siste året – blant annet i USA.
– Det forelå ingen konkret trussel mot valget i fjor, og vi ga heller ingen signaler om det til myndighetene. Generelt har vi sagt at det er høy forekomst av aktivitet fra utenlandsk etterretning i Norge. I fjor bekreftet vi blant annet russiske forsøk på å påvirke at Nobels fredspris havnet i Ukraina. Andre typer prosesser med politisk betydning vil nok være under en større trussel enn valgene, sier Bernsen.(Vilkår)
