Retten fjerner nå Sel kommunes verdsettelse av produksjonsutstyr til syv millioner kroner fra grunnlaget for kommunens eiendomsskatt. Eidsivating lagmannsretts dom fra august gikk stikk imot tingrettens tidligere avgjørelse og er nå rettskraftig.

Maskinskatt

Dommen ga skattekutt for vindusprodusenten NorDans eiendomsselskap Johs Rasmussen as. Tvisten var «maskinskatt» – i hvilken grad verdiene av maskinene i et produksjonslokale skal regnes inn i den taksten kommunen legger til grunn for beregning av eiendomsskatt.

Sel kommune nytakserte for eiendomsskatt i 2014 og verdsatte vindusfabrikken på Otta til 13,7 millioner kroner – derav 5,9 millioner for fast eiendom og 7,8 millioner for NorDans maskiner og produksjonsutstyr.

Bedriften protesterte mot skatten på maskinene, men tapte i tingretten. Men Eidsivating lagmannsrett snudde rundt. Lagmannsretten fant at maskiner og driftsteknisk utstyr for 7,4 millioner kroner skulle unntas fra skattegrunnlaget. I tillegg til skattekutt ble Sel kommune pålagt å betale flere hundre tusen kroner i saksomkostninger.

Varig skade

Norsk Industri og NHO mener en uklar lov og sterkt ulik praktisering av eiendomsskatten har vært et langvarig problem som er svært skadelig for næringslivet.

– Åtte års hard politisk krangel om skattetakst for bedriftenes produksjonsutstyr har ikke ført noen vei. Det gir tap for bedrifter og usikkerhet som stanser utenlandske investeringer i Norge, sier direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri.

Han ber nå politikerne avklare entydig hvordan kommunene skal taksere bedriftenes maskiner for eiendomsskatt – til avløsning av dagens ulike skatteavgjørelser fra kommune til kommune.

– Noen steder forhandler kommuner og bedrifter om hva som er rimelig skatt, ettersom lovmaker har abdisert. Hverken rådmann eller bedrift vet svaret på grunn av en gammel og uklar lov, sier Sunde.

Ifølge direktøren har to påfølgende regjeringer erkjent skadevirkningene av eiendomsskatt på maskiner, men lagt endring på tørkeloftet. Nå håper Sunde på signal om nye, klare og gunstigere bestemmelser i 2018-budsjettet.

Konsekvenser

– Selvfølgelig ville skatten påvirket oss og våre 73 ansatte. Selv om Johs Rasmussen as hadde skatteplikten i første hånd, hadde den «tytt ut» som økt husleie, sier fabrikksjef Stein Roger Ulen ved NorDans vindusproduksjon på Otta.

NHO og direktør Sunde i Norsk Industri ser store allmenne konsekvenser av den mangeårige uklarheten om maskiner og produksjonsutstyr som skattegrunnlag.

– Rettssystemet er overbelastet av et stort antall tilsvarende tvistesaker. Planlagte utenlandske investeringer faller bort, fordi det er umulig for dem å beregne fremtidig skatt. Kommunene kan heller ikke hjelpe dem. Da får investorene ikke fylt ut regnearkene sine, beregnet risiko for for eksempel store nye datasentre. Vi taper lokaliseringskampen til andre land. Det blir det i alle fall ikke skattekroner av, sier Knut Sunde.

Til tap

Direktør Rolf Jarle Aaberg i Treklyngen Holding as bekrefter risikoen for tap av store investeringer.

– Vi, andre grunneiere, energiselskaper og kommunen har lenge arbeidet for å få store datasentre og for så vidt andre bedrifter til å etablere seg på Ringerike – nærmere bestemt på området etter Follum fabrikker. Elkraft, vann og areal finnes, og det har fortløpende vært folk her og gjort vurderinger. De internasjonale selskapene er vant til at det finnes en eiendomsskatt eller en avgift på arealbruk. Men vanskeligheter med å gi svar om nivået her gjør at de velger naboland – med klar og lavere skatt, sier Aaberg.

Han kaller eiendomsskatten på verk og bruk et stort problem – særlig for ønsket om en vri mot den grønne økonomien og for å lokke til seg store nye datasentre.

– For et middels senter kan en høyt spesialisert bygning med transformatorer, dieselaggregater og annet fort koste en milliard. Dataserverne koster enda mer. Da er skatteberegning og -nivå avgjørende, sier Aaberg.

Han er forhindret fra å oppgi hvilket stort selskap som vurderte Ringerike. (Vilkår)