–Det gleder meg at ledelsen kommer med et forslag som gjør at vi endelig får plassert navnet på museum, sier Eivind Reiten.

Stortinget har gitt grønt lys til at Statoil kan endre navn til Equinor og den tidligere Hydro-sjefen og statsråden er fornøyd. Reiten har tidligere kjempet mot navnet.

I desember 2006 ble det kunngjort at Hydros olje- og gassvirksomhet skulle slås sammen med Statoil. En del av avtalen var at selskapet skulle få et helt nytt navn. Daværende Hydro-sjef Reiten var en av dem som kjempet hardt for at selskapet ikke skulle forbindes med statlig eierskap eller olje. Imidlertid tapte han, og det sammenslåtte selskapet fikk navnet StatoilHydro – senere bare Statoil.

Men nå får Reiten omsider viljen sin.

– Jeg skulle gjerne sett at dette skjedde i 2007, men det er bra at det endelig kommer nå. Det er en hyggelig markering av et helt naturlig steg for Statoil. Endelig frigjøring fra sterk statlig detaljstyring, sier Reiten.

Flere involverte seg

Det var mange reaksjoner da Statoil annonserte det planlagte navnebyttet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom etter hvert med et forslag om at endringen burde utsettes frem til saken ble drøftet i Stortinget, men fikk kun støtte fra Rødt.

Reiten er ikke overrasket over at politikere involverte seg i saken.

– Det er ingen tvil om at noen politikere på godt og vondt har følt et eierskap til selskapet. Politiske krefter var en viktig del av fødselshjelpen til selskapet som gjorde det til en suksess, men det var også dette eierskapet som ble så nært og til dels klamt at børsnoteringen for nesten 20 år siden var et helt nødvendig trekk for at Statoil skulle kunne styres på vanlige og fornuftige forretningsmessige betingelser.

Espen Barth Eide er enig i at det er et tett bånd mellom Statoil og Arbeiderpartiet.
Espen Barth Eide er enig i at det er et tett bånd mellom Statoil og Arbeiderpartiet. (Foto: Ida von Hanno Bast)

Spesielt Arbeiderpartiets involvering hadde Reiten regnet med, men han hadde ikke ventet det samme fra de tidligere partikollegene i Senterpartiet.

– Arbeiderpartiet har jo hatt Statoil som «sitt selskap». Det er en ideologisk tråd mellom Ap og Statoil som er mer forståelig. At Senterpartiet skal engasjere seg, synes jeg er en merkverdighet.

Et flertall på Stortinget kritiserte forslaget fra de to partiene. «Ønsket om navneendringen er begrunnet i forretningsmessige og strategiske hensyn. Kompetansen til å fatte slike beslutninger skal ligge hos selskapets styre og ledelse. Å overprøve dette vil være en politisk detaljstyring av Statoil som etter dette flertallets mening vil være i strid med statens prinsipper for god eierstyring», skrev representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet de Grønne i energi- og miljøkomiteen da forslaget ble behandlet.

– Prosessen viser at det er på høy tid at Statoil få ristet av seg statskappen som det navnet har vært, sier Reiten.

Tett forhold

Forslaget om å utsette behandlingen av navnet kom fra Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad og Aps energipolitisk talsperson Espen Barth Eide.

Barth Eide gir Reiten rett i at Ap har et tett forhold til Statoil.

– Etableringen av det som først var Den norske stats oljeselskap var nettopp en viktig del av den helhetlige strategien som gjorde norsk oljepolitikk så vellykket. Gjennom Statoil skulle vi bygge egen kompetanse og sterke miljøer i Norge som kunne måle seg med de store der ute, men på likeverdige markedsmessige vilkår, innenfor et skatte- og konsesjonsregime som ivaretok fellesskapets interesser, sier Barth Eide.

Han mener det er grunn til «å være stolt av den tradisjonen som har tatt oss dit vi er i dag».

– Slik sett har Reiten helt rett i at det en ideologisk tråd mellom Arbeiderpartiet og Statoil. Ikke alle på høyresiden like begeistret for selskapets sterke stilling i de formende årene.

Han er imidlertid ikke helt enig i synet på hva endringen innebærer.

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad ønsket å utsette navneendringen.
Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad ønsket å utsette navneendringen. (Foto: Ida von Hanno Bast)

– Når Reiten så sier at det er på høy tid at selskapet «rister av seg statskappen», så bekrefter han jo nettopp det poenget som gjorde at vi på vår side var bekymret for navneskiftet, sier Barth Eide.

Han påpeker at det var en Ap-regjering som børsnoterte Statoil og mener selskapet godt kan styres etter sunne markedsøkonomiske prinsipper uten å bryte båndene «tilbake til noe av det stolteste i norsk moderne energihistorie».

Misliker endringen

Senterpartiets Marit Arnstad er fortsatt kritisk til det nye navnet.

– Eivind Reiten må selvsagt gjerne få mene dette. Jeg for min del mener det er både unødvendig og uheldig å bruke en kvart milliard kroner på å skifte fra et forståelig og innarbeidet merkenavn til noe som høres fullstendig meningsløst ut, sier Arnstad.

Med staten som hovedeier og kjernevirksomhet innen utvinning av olje og gass gir Statoil fortsatt god mening, synes hun.

– Det er bra at fellesskapet og de politiske partiene er engasjert i selskapet, det bør selskapet sette pris på. Men som børsnotert selskap er ikke Statoil utsatt for noen statlig detaljstyring, sier Arnstad.(Vilkår)

OL-gullvinneren snuser på karriere i finans
- Man må være litt rar for å få til ting. Trainee Johannes Høsflot Klæbo om livet etter skikarrieren
02:39
Publisert: