16. februar presenterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) det han mente var forbedringer i strømstøtten «som gjør at fellesskapet tar en større del av folks strømregninger.» Nå, en måned senere, vil flere prominente politikere i hans eget lokallag skrote hele ordningen.
– Dagens strømstøtte er ikke rettferdig. Selv SSB sier at den gir mest penger til de aller rikeste. Det er urettferdig politikk, og det bør være sosialdemokratiets oppgave å finne en strømstøtteordning som fordeler bedre. Derfor foreslår vi et alternativ, sier vararepresentant til Stortinget, Agnes Nærland Viljugrein.
Sammen med finanspolitiker og stortingsrepresentant Frode Jacobsen, tidligere varaordfører i Oslo og nåværende stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam, samt fylkesleder for AUF i Oslo, Emre Gjul-Jensrud, vil Viljugrein kjempe for en helt annen strømstøttemodell. Først på Oslo Arbeiderpartis årsmøte i helgen, så – hvis firkløveret vinner frem – på Arbeiderpartiets landsmøte 4.- 6. mai.
– Dagens strømstøtte er i praksis en makspris på strøm. Det gir incentiver til å bruke mer strøm enn nødvendig, når samfunnet trenger å spare på strømmen vi har. For sosialdemokratiet bør det være et mål med en strømstøtte som minsker forskjellene mellom folk og bidrar til strømsparing. Det gjør modellen i vårt forslag, sier hun.
Kontantutbetaling
Dagens stømstøtteordning dekker 90 prosent av gjennomsnittsprisen over 70 øre. Regjeringen har varslet at den skal basere seg på strømprisen time for time. Viljugrein mener dagens ordning står i veien for både strømsparing og god fordelingspolitikk. Oslo-toppene vil heller at folk skal få et fast månedsbeløp, fremfor støtte over strømregningen.
– Vi mener man må frikoble strømstøtten fra hvor mye strøm man bruker, og heller gi folk kontanter. Det er et forslag som en rekke økonomer allerede har foreslått, og som vi mener er mer i tråd med sosialdemokratisk fordelingspolitikk, sier hun.
I forslagsteksten til helgens årsmøte skriver de at denne modellen sikrer at støtten ikke følger strømforbruket, men gis uavhengig. Slik vil de gi folk et incentiv til å spare strøm, samt sikre at støtten fører til en mer rettferdig fordeling av godene. I 2023 regner staten med å bruke rundt 44,7 milliarder kroner på strømstøtteordningen, opp fra 30 milliarder kroner i 2022.
I forslaget er det ikke konkretisert hvor stort kontantbeløpet bør være, og om noen eventuelt skal få mer enn andre. Men Viljugren og co. foreslår å vurdere om for eksempel alenehusholdninger skal få økt støtte, eller om beløpet bør være ulikt på bakgrunn av geografi.
Ifølge SSB er strømprisene mest belastende for husholdningene med lav inntekt. Det er en gruppe som har det vanskeligst med å redusere strømforbruket. I en rapport fra september i fjor, skriver byrået at strømstøtten er viktigst for husholdningene med lav inntekt, men at de er høyinntektsgruppene som nyter best av ordningen, siden støtten øker med forbruket.
– Tror du dere vinner frem med dette, først i Oslo, så på landsmøtet?
– Det viktigste for oss er å begynne en debatt på landsmøtet til Arbeiderpartiet. Jeg tror folk er rasende på strøm- og energipolitikken nå fordi de ønsker seg lavere strømregninger. Derfor går de til angrep på energisystemet. Men det er ikke energisystemet som er feil, men høye strømregninger og mangel på rettferdig fordeling. Det er det sosialdemokratiet må finne et svar på, og jeg mener vi har et godt forslag på det, sier hun.
Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Elisabeth Sæther, sier til DN at det ikke nødvendigvis er inntekt som avgjør hvor mye strøm folk bruker, men størrelse på boligen, hvor energieffektiv den er og hvor mange medlemmer det er i husholdningen.
– Derfor frykter jeg at en ren pengeoverføring til husholdningene vil ramme mange lavinntektsfamilier spesielt hardt. Jeg ser frem til å følge denne debatten frem mot landsmøtet, og hvordan representantene fra Oslo Arbeiderparti ønsker å løse den utfordringen, sier hun og legger til at hun er glad for å se at mange i Arbeiderpartiet tar del i debatten frem mot landsmøtet.
Forsvarer utenlandskabler
Viljugrein har også en bredside å servere de som utfordrer dagens energisystem, i både eget parti og utenfor:
– De som åpner opp for å svekke det europeiske energisamarbeidet, svikter klimapolitikken. Vi er avhengige av et europeisk samarbeid hvor vi utveksler fornybar energi hvis vi skal nå klimamålene og komme oss vekk fra fossile energikilder, sier hun og legger til:
– Vi er en generasjon i Arbeiderpartiet som ikke har råd til å overse det. Klimadebatten er nesten fraværende i strømdebatten, men realiteten er at vi unge i partiet må på banen og forsvare systemet nettopp på grunn av det.
Nå advarer hun Arbeiderpartiet mot å vedta EU-kritisk politikk på landsmøtet, og mener partiet må sørge for at Norge tar en aktiv rolle i EUs diskusjoner om strøm- og energimarkedet.
– Er det mulig all den tid vi ikke er EU-medlemmer?
– Nei, åpenbart kunne vi hatt en større rolle dersom vi var medlemmer i EU, noe som også er mitt ønske. Men selv jeg skjønner at det ikke er realistisk nå. Likevel ser vi at Norge har en sterk rolle i EU, og ikke minst at beslutninger i EU påvirker oss. Derfor er vi helt nødt til å engasjere oss sterkere i politikken i EU og sørge for at norske interesser får gjennomslag i EUs energimarkedspakker, sier hun.
– Regjeringen har sagt at den skal reforhandle avtalene om utenlandskabler. Vil dere frede dem, slik de står i dag?
– Nei, i to omganger har jeg ledet Oslo Arbeiderpartis energiutvalg, og i vår første uttalelse sa også vi at det kan være fornuftig å se på noen av de avtalene. Men jeg mener uansett at det er feil fokus i denne krisa. Vi trenger økt samarbeid med Europa, og så må vi likevel sikre en rettferdig strømstøtte i den situasjonen vi nå er i, sier hun.
Torsdag kom nyheten om at regjeringen sier et endelig nei til Northconnect-kabelen. Det støtter Oslo-politikeren.
– Men jeg mener vi ikke kan si nei til nye utenlandskabler for alltid, og det er det heller ikke noen i Arbeiderpartiet som foreslår. Skal vi løse klimakrisa trenger vi å samarbeide med EU om energimarkedet og bygge fornybar energi i hele Europa. Det mener jeg er helt avgjørende for at vi løser klimakrisen, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
