Støre-regjeringens skatteøkninger på 27 milliarder kroner på kraftbransjen i fjor høst skapte usikkerhet i både bransjen og blant investorer. I dag slår Energikommisjonens ferske rapport fast at investeringer i fornybar kraft krever langsiktighet, «hvilket betyr at på det tidspunktet beslutningen om investering tas, må produsentene ha stor grad av trygghet for hvilket skatte- og avgiftssystem som vil gjelde på lang sikt».
Energikommisjonens klare anbefaling er at «hele kraftskatteregimet må gjennomgås og forankres i et bredt politisk forlik».
Miljøorganisasjonen Zero stemmer i.
– Høstens plutselige skatteøkning på fornybar energi, og særlig høyprisbidraget, var klønete og bidro til unødvendig usikkerhet, sier Zero-sjef Sigrun Aasland.
Støre-regjeringens midlertidige høyprisbidrag fra vann- og vindkraft er ventet å hente inn rundt 16 milliarder kroner til statskassen. Den økte grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 prosent til 45 prosent er ventet å dra inn 11 milliarder kroner. Endringene i grunnrenteskatten i fjor høst kom bare noen år etter at skatteregimet for sektoren ble endret sist.
Regjeringens begrunnelse for økt skattlegging var inndekningsbehov i statsbudsjettet, samt at den lønnsomme kraftbransjen også må bidra mer til fellesskapet i dyrtiden.
– Alle skjønner at kraftbransjen må bidra, men det må skje på en måte som sikrer at ellers lønnsomme prosjekter gjennomføres, og med større forutsigbarhet, sier Aasland.
Aasland støtter kommisjonens anbefaling om gjennomgang og bredt forlik. Hun sier det bør ses i sammenheng med oljeskatteregimet.
– Dette må vi lære av. Grunnrenteskatt på havvind må avklares og helst innføres nå, ikke om noen år. Målet må være mer fornybart, mindre fossilt, sier hun.
– Skal fases ut
Energikommiusjonens leder Lars Sørgard sier at kommisjonen ikke har tatt stilling til regjeringens konkrete skatteendringer.
– Vår oppgave har vært å komme med generelle prinsipper. Så har ikke vi nøyaktig gått inn på skatteregimet som har vært valgt. Når det kommer et høyprisregime for en periode, så kan det skape usikkerhet, men når det sies at det skal slutte på et tidspunkt, kan det gi forutsigbarhet, sier Sørgard.
– Det regjeringen gjorde var en situasjonsbestemt avgjørelse hvor vi måtte ta noen klare prioriteringer. Det er ingen tvil om at høyprisbidraget kan forstyrre effektoppgraderinger i vannkraften, men det skal fases ut i 2024, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
Aasland sa på pressekonferansen onsdag at han er fornøyd med skatteendringene regjeringen har gjort og at han mener at kraftskatteregimet er forutsigbart.
– Vil dere invitere opposisjonen på Stortinget til en helhetlig gjennomgang av skatteregimet nå?
– Nei, sier Aasland.
– Helt avgjørende
Energikommisjonens rapport understreker behovet for stabile rammevilkår hvis man skal klare å bygge ut nok fornybar energi.
– Dagens skattesystem, hvor vannkraft skattlegges høyere enn olje, er et av de største hindrene mot mer fornybar kraftproduksjon. Det må investeres 200-300 milliarder kroner for å bygge den nye kraften vi trenger. Disse pengene kommer ikke uten et forutsigbart skatteregime som stimulerer til investeringer, fastslår leder i Fornybar Norge, Åslaug Haga.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.