Slik skal Høyre takle den nye trusselen fra Ap

DN har snakket med kilder i Høyre med kjennskap til hvordan fallet på meningsmålingene har vært diskutert internt og hva ledelsen tenker er løsningen frem mot valget.

I forbindelse med landsmøtet denne uke planlegger Høyre en storstilt lansering av det de kaller en helt ny «innpakning» på det politiske prosjektet. Det vil bli lansert et nytt slagord med et budskap som reflekterer uforutsigbarheten i verden, noe som i større grad gir tydeligere uttrykk for hva som nå er viktigst.

Men Høyres mål er å være en ansvarlig motvekt til populisme og enkle løsninger fra både høyre- og venstresiden. Når det er uro ute, må vi skape ro hjemme. Og at vi må bygge oss sterkere militært, men også økonomisk.

Dyr kampanje

En kilde i Høyre har karakterisert budskapet internt som «Make kjedelig great again». Den nye kampanjen vil ifølge kildene «koste mye», både for reklamekjøp og valgmateriell.

Men hvordan skal Høyre ta opp kampen med Ap når et av deres beste kort også er tryggheten med Støre og Stoltenberg? DNs kilder venter en persondrevet valgkamp fra Ap med bilder av Jens og Jonas og et budskap om trygg styring.

Og når innholdet i forsvars- og sikkerhetspolitikken er tilnærmet lik mellom Høyre og Ap og tilliten til frontfigurene på det feltet er sterk, blir spillerommet for angrep minimalt. Derfor vil Høyre unngå personkonfrontasjon med Jens Stoltenberg på det feltet som trolig vil dominere valgkampen.

Klar med noe ekstra

Høyre-strategene håper likevel på to positive utslag fremover:

På forsvar og sikkerhet har Høyre historisk sett klart større troverdighet og tillit enn Fremskrittspartiet. Når uroen i verden fortsetter med Trump, tror de den nåværende trenden med at Frp faller litt og Høyre øker tilsvarende vil fortsette frem til valgdagen.

Selv om forsvar og sikkerhet preger dagens nyhetsbilde, som tjener både Høyre og Ap, vil Høyre alltid prøve å legge til behovet for økt verdiskaping og flere i arbeid som avgjørende for å finansiere opprustningen. Og når valgdagen nærmer seg, kan velgerne bli mer opptatt hjemlige saker. Da står Høyre klare med skattelette og verdiskaping og kritikk av helsekøer og for få politifolk til kriminalitetsbekjempelse.

Nestleder Henrik Asheim er gjort kjent med DNs opplysninger.

– Jeg har ikke lyst til å kommentere alt som her sies, men det som i alle fall er riktig er at Høyre kommer til å bruke valgkampen til å snakke om våre løsninger, og vise kontrasten til Arbeiderpartiets politikk. Vi kommer ikke til å krangle med våre samarbeidspartier. Det er Ap og Støre-regjeringen vi ønsker å skifte ut og derfor er det dem vi kommer til å konfrontere, sier Asheim.

Et viktig skille

Høyres nestleder bekrefter at forsvar og sikkerhet blir satt øverst på agendaen.

– Det gjelder både for oss og Ap, vil jeg tro. Et viktig skille mellom oss og dem, er likevel at vi i Høyre mener at økt verdiskaping, økt produktivitet og flere i jobb er en helt avgjørende forutsetning for å klare opprustningen vi skal gjennom. Da må vi føre en politikk som legger til rette for det, sier Asheim.

Men i Høyre erkjennes det også at Ap generelt har fått troen tilbake og er revitalisert. Håpet de bærer på er at hverdagen innhenter dem. Høyre-kilder peker på det paradoksale i at Ap har fått et nytt liv med en 65 år gammel finansminister som ikke står på valg og kanskje er ute av norsk politikk etter valget. Mens flere i partiet bare for noen måneder siden var klar til å kaste Støre til fordel for «unge» Tonje Brenna.

I Høyre innrømmer de nå at de lot Sylvi Listhaug dominere for lenge mens Erna Solberg lot flere av sine mindre kjente kolleger ta debattene.

Topper laget

Etter valgnederlaget i 2021 var det et personlig valg fra Solberg at flere og yngre profiler skulle løftes frem. Derfor lot hun Ine Eriksen Søreide, nestlederne Henrik Asheim og Tina Bru og fraksjonslederne Peter Frølich, Tone Wilhelmsen Trøen, Nikolai Astrup, Mari Holm Lønseth, Mathilde Tybring-Gjedde og Sandra Bruflot ta større plass. Det fungerte lenge på målingene.

Men DNs kilder peker nå på at profilbyggingen har vært riktig, men at kostnaden har gitt seg utslag på målingene. Årsaken er at ikke alle velgerne automatisk forbinder alle de nye ansiktene med Høyre. For de som ikke er så inne i politikken er det bare Erna Solberg som er kjent nok til å slå gjennom som Høyre.

Særlig mener de i Høyre at kontrasten i fjor høst ble ekstra stor da Frp kjørte Sylvi Listhaug i nesten alle debatter, mens Høyre var opptatt av å spille på flere enn én stjerne. Derfor fikk stortingsgruppen i januar beskjed om at Høyre fremover kom til å toppe laget i større grad. Mer Erna i monitor spesielt.

Manet til besinnelse

Erna Solberg har også fått gjennomslag på et annet område. Mange i partiet har lenge irritert seg over Frps stadige angrep og forsøk på å sidestille Høyre med Ap. Men vurderingen i partiledelsen har gjennom vinteren vært at partiet skal vende det andre kinnet til. Analysen er at borgerlig innstilte velgere jo mer de nærmer seg valget, vil ha liten forståelse for at Frp velger å bruke tid og spalteplass på å rakke ned på dem de skal samarbeide med. Det vil bli oppfattet som smålig og urimelig.

Partileder Erna Solberg har vært svært tydelig internt på at hun ikke vil tilbake til da borgerlige partier kranglet seg imellom. I flere gruppemøte har hun siden nyttår manet til besinnelse over Frps mange stikk og oppfordret partifellene til å snakke om Høyres egen politikk og vise kontrasten til Støre-regjeringen.