– I 2019 foreslår vi at opptrappingsplanene følges opp med 481 millioner kroner, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
Fra 2017 til 2018 falt statens bevilgninger til forskning litt – regnet som andel av bruttonasjonalprodukt (bnp).
– Det var fordi et forskningsskip til en milliard ble ferdig og begynte å forske, sier statsminister Erna Solberg.
Hun regner med vekst til 2019.
Solberg hadde tirsdag med seg både Nybø og oljeminister Kjell-Børge Freiberg for å snakke om forskningssatsing i statseide Simulas lokaler på Fornebu.
Statsministeren ville likevel ikke gå i detalj om totalt budsjett til forskning – og om andre områder enn de tre satsingsfeltene risikerer kutt i 2019-budsjettet som kommer mandag neste uke.
Tre satsingsområder
I Simulas forsknings- og gründerpark fikk regjeringsmedlemmene presentert spin off-selskapet Imersos system for å «pare» byggetegninger og tredimensjonale bilder fra faktisk fremdrift i et byggeprosjekt. Målet er å få verktøy for å stanse feil og spare byggekostnader.
– Jeg kjenner til problemet med overskridelser. Jeg var tidligere boligminister, sier Solberg.
Det er sammen med 2019-budsjettet regjeringen legger frem revisjon av sin løpende langtidsplan for forskning med mer til noen utvalgte områder:
- Et teknologiløft til 800 millioner kroner for de neste fire årene. Ekstrapenger skal blant annet brukes på fangst og lagring av klimagassen CO2, slik Stortinget ber om. Industriell teknologi, spesielt ikt, og flere studieplasser i teknologi skal også prioriteres ekstra.
- Statens bidrag til fornyelse og omstilling i næringslivet skal opp med 450 millioner kroner over de neste fire årene – med håp om at dette også skal utløse mer private forskningspenger.
- 250 millioner mer skal vies til å styrke kvaliteten i høyere utdannelse.
– Når bevilgningene kommer, blir avhengig av statsbudsjettet for hvert av de kommende år, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Nybø.
Ikke vant til applaus
Statsminister og statsråder ble møtt med applaus fra forskerforsamlingen.
– Det er ikke alltid slik når vi besøker statlige selskaper. Det kommer ofte ønsker om mer til bygg og annet, sier Solberg.
Statsministeren begrunnet ønsker og løfter om mer til forskning med at stadig mer kunnskap og mer kompetanse er nødvendig for å opprettholde velferdsnivået i et høykostland som Norge.
– Derfor er dere viktige, sa hun til forsker- og gründerforsamlingen.
Regjeringens anslag er at det i alt brukes drøye 60 milliarder kroner på forskning i Norge, derav godt over 30 fra offentlige kasser. Den offentlige andelen i Norge er større enn i alle andre utviklede land.
– Det er også fordi vi har svært mange små og mellomstore bedrifter. De store forsker selv, sier Solberg.
Hun legger likevel ikke skjul på at det er et viktig mål å øke den private finansieringsandelen.
Uenige om stortingsbygg
Bare på ett punkt var statsministeren og gründerselskapet Imersos Federico Valente og Sarah Müller i utakt tirsdag. Imerso viste et innscannet bilde av Stortinget og tilliggende bygninger til illustrasjon av sin nye teknologi.
– Kunne denne nye metoden ha bidratt til å redusere de voldsomme kostnadsøkningene i Stortingets byggeprosjekt?
– Ja, det tror jeg, sier Valente.
– Nei. Der er det jo spesielt mye som handler om sikkerhet, sier statsminister Erna Solberg.
Tilfreds forskningsdirektør
Direktør John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd er tilfreds med regjeringens nye forskningssignaler.
– Spesielt med at det nå kommer opptrappingsplaner som omfatter flere departementsområder. Opptrappingsplanen for den forrige fireårsperioden omfattet kun Kunnskapsdepartementets område, sier Røttingen.
Han mener regjeringen har oppfylt sine løfter om ekstrasatsinger i perioden 2014–18, og forventer det samme i den nye fireårsperioden fra 2018.
– Langtidsplanen er det nærmeste vi kommer et forpliktende budsjett for perioden fremover, sier forskningsrådssjefen.
Han håper og tror også på realvekst i totale bevilgninger til forskning.
Etter det DN har grunn til å tro, vil regjeringen foreslå realøkning på 1,2 prosent i bevilgningene til forskning fra 2018 til 2019. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
