– Det var oppmerksomheten om fotball-VM i Qatar som gjorde at organisasjoner, politikere og vi begynte å undersøke forholdene for migrantarbeidere der. Men problemet er ikke isolert til Qatar, og vi ser nå på selskaper også i Emiratene, sier leder i Etikkrådet for Oljefondet, Johan H. Andresen.
Etikkrådet gir anbefalinger til Norges Bank om selskaper Oljefondet bør selge seg ut av eller sette under observasjon. Årsakene til eksklusjon kan være at selskapene for eksempel driver med produksjon av klasevåpen, kjernevåpen eller tobakk, eller bryter menneskerettigheter eller skader miljøet.
Blant kjente selskaper som er blitt utestengt, er snusprodusenten Swedish Match, våpenprodusenten Lockheed Martin og detaljistgiganten Wal-Mart.
Nå er ni selskaper i Gulfen som Oljefondet har investert i under lupen av Etikkrådet og undersøkes for grove og systematiske brudd på menneskerettighetene.
Oljefondet er i dag inne i syv selskaper i Qatar, 20 i De forente arabiske emirater, i tillegg til en rekke investeringer i Saudi-Arabia, Oman, Kuwait og Bahrain. Også disse kan komme i Etikkrådets søkelys.
Noe bedring
Sammen med sekretariatsleder i Etikkrådet, Eli Lund, forklarer Andresen hvorfor de nå konsentrerer innsatsen mot rekrutteringen av migrantarbeidere til Gulfen.
Ifølge Andresen har de utvidet søket fra å bare se på arbeidsforholdene under byggingen av fotballstadioner i Qatar, ettersom forholdene der har bedret seg noe og det er flere organisasjoner som er opptatt av det.
– Vi konsentrerer oss om rekrutteringen. Det typiske er at selskaper har en lokal partner som står for rekrutteringen av arbeidskraft. Underveis i prosessen betaler arbeidere fra Nepal, India, Pakistan eller Bangladesh det som kan utgjøre mange månedslønner, for å få lov til å jobbe, sier Andresen.
– Og når de lander i Gulfen, viser det seg at lønnen de er forespeilet er lavere. De har ofte tatt opp lån og havner i en desperat situasjon. De må fortsette å jobbe uansett, for ellers kan de ikke betale tilbake lånet. Ofte kan de heller ikke forlate landet ettersom passet er inndratt.
Umulig å gjette tidspunkt
Frivillige organisasjoner som Amnesty kaller det moderne slaveri.
– Vi jobber nå med å finne ut hvilke av Oljefondets selskaper som er involvert i denne praksisen, og vi konsentrerer oss om de selskapene der normbruddene er grovest og mest systematisk. I hovedsak er det byggebransjen og servicenæringen. Det er også mulig at søket utvides til flere land i Gulfen, sier Andresen.
Sekretariatsleder Eli Lund understreker at det ikke er sikkert at det blir noen sanksjoner.
– Det første vi gjør etter å ha funnet etikkbrudd, er at vi skriver til selskapene, som ofte gir et intetsigende svar tilbake. Men når vi da kommer tilbake til dem med et utkast til tilråding om uttrekk, etter å ha hatt folk på bakken og funnet bevis, sier selskapene: Dette visste vi ikke, dette må vi undersøke nærmere. Mange saker vi jobber med løser seg derfor uten at det blir offentlighet rundt dem fordi de endrer praksis etter vårt påtrykk, sier Lund.
Andresen mener likevel at det er stor sannsynlighet for at selskaper i Gulfen som benytter migrantarbeidere vil bli anbefalt trukket ut av Oljefondet.
– Når vi først ser på dette, er det fordi det er sannsynlig at vi finner noe. Ellers hadde vi ikke brukt så store ressurser på det, sier Andresen.
Mange ofre
I januar traff DN Andresen på World Economic Forum i Davos der han blant annet deltok på et seminar om moderne slaveri.
– Der fortalte foredragsholderen at 40 millioner verden over er ofre for moderne slaveri, som inkluderer alt fra kriminell transport av folk over landegrensene til barnearbeid og det vi ser på i Gulfen, sier Andresen.
Eli Lund beskriver hvor vanskelig det er å dokumentere forholdene.
– Vi drar ikke dit selv, men vi har et nettverk av konsulenter som intervjuer arbeiderne. Det er profesjonelle granskere som samtidig må unngå at arbeiderne ikke blir utsatt for represalier for å ha snakket med dem. Det spesielle med disse Gulf-statene er at over 90 prosent av arbeidskraften i privat sektor er utenlandsk, og at de er så avhengig av arbeidsgiveren siden de ofte må ha tillatelse til å forlate landet igjen, sier Lund.
Støtter innsatsen
Seniorrådgiver Ina Tin i Amnesty Norge er glad for at Etikkrådet er opptatt av migrantarbeidere i Gulfen.
– Det er svært viktig at Etikkrådet går inn i dette, fordi hovedproblemet er fortsatt kafala-systemet, som knytter migrantarbeidernes oppholdstillatelse til arbeidsgiveren og dermed gir dem full kontroll over arbeidernes opphold- og bevegelsesfrihet, sier Tin.
Hun forteller at Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO inngikk en avtale med myndighetene i Qatar i fjor på bakgrunn av den sterke kritikken mot forholdene for migrantarbeidere. Qatar lover tiltak mot tvangsarbeid.
– Det er positivt hvis avtalen etterleves, men dessverre har vi sett tidligere at det ikke har skjedd. Kafala-systemet er intakt i hele Gulfen, sier Tin.(Vilkår)
