Dublin-avtalen, som knesetter førstelandsprinsippet om behandling av asylsøknader i EU og Norge, havarerte i praksis ifjor høst. Tyskland og Sverige åpnet grensene, samtidig som Hellas, Ungarn og flere Balkan-land skyflet flyktningene nordover.
Nå jobber Europakommisjonen for å få på plass en ny ordning som sikrer en mer rettferdig fordeling av flyktninger. Førstelandsprinsippet vrakes av hensyn til kapasiteten i kriselandene i sør, og man forsøker å få på plass en kvoteordning. Men motstanden i mange EU-land er stor.
Presidenten Donald Tusk i Det europeiske råd sier det haster og at EU har to måneder på seg før våren kommer og flyktningstrømmen igjen tar til for fullt. Ifjor kom det vel én million flyktninger til EU. Europakommisjonen har anslått at det i år kan komme nesten dobbelt så mange.
Mot kollaps?
Finansguru George Soros, selv jødisk flyktning fra Ungarn under Annen verdenskrig, roser Tysklands forbundskansler Angela Merkel som åpnet grensene sist sommer. Han sier han forstår uroen i Tyskland, som alene ikke kan ta imot alle, og at Merkel tok en stor sjanse. Merkels politiske endring fra forsiktig til impulsiv har også skapt mye nervøsitet i Tyskland.
Merkel har lenge kjempet for en kvoteordning for flyktninger i EU og Schengen – at også andre rike land ved siden av Tyskland og Sverige tar imot flere flyktninger. Initiativet har hittil blitt stoppet av massiv motstand fra Storbritannia og de tidligere østblokklandene i Øst- og Sentral-Europa. Det er derfor ventet et politisk bikkjeslagsmål mellom EU-landene de neste ukene, blant annet om hva en eventuell kvoteordning skal baseres på. Antall innbyggere, brutto nasjonalprodukt, andel flyktninger fra før, eller en kombinasjon av disse?
Mangel på vilje
Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen trekker paralleller til flyktningkrisen på 1990-tallet, da krigene på Balkan raste.
– Det er trist å sammenligne. Holdningen i Europa var en helt annen og alle var med på dugnaden. I dag har vi bedre systemer, men mindre politisk vilje, sier Nesse, som mener det trengs en overnasjonal styring, for eksempel med kvoter.
Nesse er kritisk til det norske bidraget til å løse flyktningkrisen, både økonomisk og ved at vi sender asylsøkere tilbake til land som Russland og Ungarn. Samtidig berømmer han tidligere Europaminister Vidar Helgesen, som tidlig sa ja til obligatorisk samarbeid om kvoter.
– Sylvi Listhaug var nylig i Tyrkia og så på situasjonen der og sa at flyktningene må hjelpes i nærområdene. Men hvor blir pengene av? spør Nesse.
Tyrkia alene har tatt imot flere flyktninger fra Syria enn hele Europa tilsammen.
Nesse blinker ut den store giverlandskonferansen for Syria i London i begynnelsen av februar.
– Norge har her mulighet til å gå foran og gi et løft, sier Nesse.
Han mener at størstedelen av innsatsen må konsentreres om nærområdene. Nesse frykter enda verre scener enn ifjor sommer, da folkevandringer, piggtråd, tåregass og druknede flyktninger dominerte nyhetsbildet.
– Systemet fungerer ikke som det skal, og for få land bidrar. En obligatorisk fordeling er kanskje nødvendig. Det er trist å se at vi har lært veldig lite av fjoråret. Denne krisen er ikke over før krigen i Syria er over, sier Nesse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Les hele avisen her.