Norge har siden 2014 tatt del i EUs forsknings- og innovasjonsprosjekt Horisont 2020 – verdens største forskningsprosjekt med et budsjett på 77 milliarder euro – og hentet i år for første gang tilbake over to prosent av de konkurranseutsatte midlene. Fra starten av dagens forskningsprogram i 2014 og frem til nå har norske miljøer hentet hjem 633,6 millioner euro, tilsvarende nesten seks milliarder kroner. Det opplyser Kunnskapsdepartementet.

Nå er statsråd Nybø bekymret for konsekvensene dersom Norge møter begrensninger i det videre samarbeidet. Nybø har ansvaret for forskning og høyere utdannelse i Kunnskapsdepartementet.

På grunnlag av unionens «strategiske ressurser, interesser, autonomi eller sikkerhet» kan deltagelse begrenses til EUs medlemsstater, heter det i forslaget EU-kommisjonen har lagt frem for Horisont Europa, en videreutvikling av Horisont 2020. Det er denne formuleringen som bekymrer Nybø.

Ved godt mot

– Dette programmet er kjempeviktig for Norge. Det er tidlig i prosessen, men dette er siste anledning vi har til å diskutere forslaget, sier ministeren for forskning og høyere utdannelse som tirsdag var i Wien for å overbevise ministerkollegaene.

Nybø mener det er en vinn-vinn-situasjon at Norge deltar i programmet, men frykter at formuleringen kan åpne for betydelige innskrenkninger for norske deltagere innen felt som faller inn under EUs «strategiske interesser.»

– Utover formuleringen vet vi ikke hva som ligger bak. Vi er ikke rundt bordet når det bestemmes, så vi er avhengige av at Norge løfter vår egen sak nå, og at EU-medlemmene også gjør det, sier hun.

Statsråden forsikrer likevel om at delegasjonen er ved godt mot. Direktør i forskningsrådet, John-Arne Røttingen, forventer at Norge vil få tilsvarende status i Horisont Europa som tidligere. Både han og Nybø anser EØS-avtalen for å sikre full deltagelse, og håper bestemmelsen ikke legger bånd på denne.

Norske forskere imponerer

En annen målsetning for Norge er å vektlegge viktigheten av havforskning, et felt hvor Røttingen påpeker Norge har et naturlig fortrinn.

– Vi ser hvor godt norske miljøer konkurrerer i Europa, de publiserer mye og siteres bra, og det er et område hvor vi har økt satsing. Et viktig argument er at vi i større grad må utnytte havet for å produsere nok mat, skape et bærekraftig system, og å fø flere globalt. Det er noe som er i alle EU-lands interesse, sier han.

Horisont 2020 har bestått av tre hovedpilarer: fremragende forskning, konkurransedyktig næringsliv og samfunnsutfordringer. Det er innen sistnevnte Norge har briljert. Røttingen forklarer at dette er et felt hvor man løfter opp områder hvor det trengs ny kunnskap, hvor Norge har bidratt særlig til forskning på energi, bioøkonomi og mat. Innen helse og medisinsk vitenskap stiller norske forskere svakere.

– Vi har sterke fagområder, og det er her vi totalt sett bruker flest midler, så vi har potensial, men vi har ikke lykkes. Det handler nok dels om at man ikke helt har meldt seg på konkurransen, sier han, men legger til at det er positive trender også her.

Lenger, lenger mot nord dn+

Essensielt med internasjonalt samarbeid

En av de nye satsingene i Horisont Europa er såkalte «missions»: større, definerte samfunnsutfordringer som prioriteres i stor skala. Her sier Røttingen Norge vil kunne gjøre det særs godt om noen av disse er knyttet til klima.

– Norge vil ha nytte av missions knyttet til grønn konkurransekraft, grønn omstilling og nye energikilder, for vi vil nå gå gjennom en slik omstilling i norsk økonomi. Vi satser ganske tungt på ren energi, og jeg tror vi har forskningsmiljøer som ville gjort det godt her.

Viktigst synes han imidlertid det er å understreke at internasjonalt samarbeid er essensielt i seg selv.

– Det er essensielt for høy kvalitet i forskningen, vi må få inn den beste kunnskapen. Norge er et lite land, en liten økonomi, så det sier seg selv at vi ikke kan ha kapasitet på alle områder, sier han, og mener det er viktig med et internasjonalt orientert forskningsmiljø. Dette er noe også Nybø vektlegger.

– Det er jo slik i forsknings- og kunnskapspolitikk at vi ikke jobber land til land, men smarte hoder på tvers av landegrenser. Å kunne jobbe sammen som dette er helt avgjørende for å kunne løse noen av verdens og samfunnets store utfordringer, sier hun.(Vilkår)

Meretes utvalgte: Amerikas beste Zinfandel
En delikat zinfandel høres ut som en av vinverdenes største motsigelser. Men den finnes, tro meg. Og den er ypperlig til grillmaten.
01:13 Min
Publisert: