Fredag skal det offisielle Norge, Forsvaret, NATO og flyprodusenten feire at de tre første F-35-flyene nå er på plass på Ørland flystasjon, en ny milepæl i Forsvarets største investering noensinne.

Lysbakken er klar på at Norge skal ha et luftforsvar, men er kritisk til at Forsvaret totalt skal anskaffe inntil 52 fly. Han vil fryse kampflykjøpet på 40 fly, en holdning han er nokså alene om på Stortinget.

– Det er rett og slett fordi vi mener det er et forsvarlig nivå for å sikre Norge et godt flyvåpen, og fordi vi mener kostnadene ved å gå helt til 52 kommer til å gå utover resten av Forsvaret, sier Lysbakken til NTB.

– Det vil ramme Sjøforsvaret og landmakten, og det vil skape en ubalanse i det norske forsvaret som igjen kan gjøre oss mer avhengig av amerikanerne i en tid hvor vi bør satse på et mer nasjonalt og uavhengig forsvar, fremholder han.

Torsdag besøker SV-lederen, sammen med resten av Stortingets forsvars- og utenrikskomité, amerikanske infanterisoldater på Værnes, hvor de er i såkalt rotasjonsbasert trening.

Nedprioriterer feiring

Feiringen av F-35 på Ørland dagen etter vil imidlertid foregå uten Lysbakken, som prioriterer helgens landsstyremøte i SV.

Partilederen peker på at en rekke NATO-land har redusert antall fly de har bestilt, eller vurderer å gjøre det. Han er redd kampflykjøpet går for hardt utover de øvrige våpengrenene.

– Hvis vi skal ha en oppdatert landmakt, kreves penger der også. Vi ønsker å ha helikopterstøtte for Hæren i nord, vi ønsker investeringer i et moderne heimevern og vi vil at det skal være rom for moderne stridsvogner, sier han.

Lysbakken ser for seg trangere offentlige budsjetter og hardere kamp om forsvarskronene i årene fremover.

Å kutte fra 52 til 40 fly ville spart Norge for 8 milliarder i investeringer og 290 millioner i årlige driftsutgifter.

– I tråd med råd

Det har vært bred politisk enighet om anskaffelsen, som i stor grad ble gjennomført mens dagens NATO-sjef Jens Stoltenberg var statsminister.

Også antallet fly har det vært bred oppslutning om, selv om Venstre har tatt til orde for å skyve en del av investeringen fram i tid.

Høyres Hårek Elvenes fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité advarer mot følgene av å kutte i antallet.

– Konsekvensen hadde vært at man hadde gått helt på tvers av forsvarssjefens råd. Han har sagt at det absolutt siste han vil kutte på, er antallet jagerfly, sa han til politisk kvarter på NRK nylig.

– Nye jagerfly er det absolutt viktigste våpensystemet i fremtidens forsvar. Jagerflyene har veldig stort operasjonsområde, formidabel ildkraft og kan reagere raskt, sier Elvenes.

Lang prosess

Allerede i 2006 ble det bestemt at Norge skulle kjøpe nye kampfly. Valget sto mellom amerikanske F-35, svenske JAS Gripen og felleseuropeiske Eurofighter, før Norge i november 2008 landet på F-35.

Mye har vært sagt og skrevet om kostnadene ved anskaffelsen, men ifølge Forsvaret leveres flyene til avtalt tid og pris.

– Vi leverer på tid, kostnad og ytelse, sa kampflysjef Morten Klever sist fredag.

Statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og forsvarssjefen er blant gjestene under overtakelsesseremonien fredag.(Vilkår)

Her lander F-35 på norsk jord
De tre første nye F-35-kampflyene Norge har kjøpt, landet fredag ettermiddag på Ørland flystasjon. Flyenes ankomst til Norge er en milepæl i anskaffelsen, som er det største enkeltprosjektet Forsvaret noensinne har gjennomført.
00:56
Publisert: